- Boligministeren vil gjøre kravene til dagslys i nye boliger mer fleksible for å få flere og rimeligere boliger.
- Endringen kan gjøre det mulig å bygge flere og bedre leiligheter, mener boligbyggelaget OBOS.
- Forslaget har fått kritikk, men Skjæran understreker at det ikke skal gå på bekostning av kvaliteten.
Regjeringen har som mål å sikre 130.000 nye boligtillatelser innen 2030.
I fjor sommer leverte en arbeidsgruppe 72 forslag for å få raskere boligbygging – én av dem var å gjøre forenklinger i dagslyskravet.
Arbeidsgruppen foreslo blanet annet:
- Redusere kravet til dagslys i soverom og kjøkken
- Åpne for at mer dagslys enn kravet i ett rom, kan tillate for mindre dagslys enn kravet i et annet rom
- Endre måten man simulerer tilfredstillende dagslys. Fra et gjennomsnitt i rommet, til et minimumskrav for en viss andel av rommet.
Dette arbeidet tar boligminister Bjørnar Skjæran nå fatt på:
– Regjeringen ønsker å myke opp dagslyskravene der de i dag er strengere enn nødvendig, sier Skjæran.
Han gir nå direktoratet for byggekvalitet oppdrag med å gå gjennom lyskravene til boliger.
– Vi skal ha de kravene vi trenger, ikke ett eneste ekstra.
Sammen med OBOS har han ar invitert E24 med til en boligprosjekt på Ensjø i Oslo, hvor OBOS bygger 45 nye leiligheter.
Her viser fagsjef Henning Helgøy hvordan en av leilighetene trolig ville fått en enda bedre planløsning, om det ikke var lyskravet.
– Vi ønsket opprinnelig å trekke kjøkkenet lenger inn, men på grunn av lyskravet har vi det i stuen. Hadde man hatt fleksibilitet på dagslyskravet, kunne vi hatt kjøkkenet i en nisje her, sier Helgøy og peker mot et hjørne av stuen.
Bak rommet som i dag er planlagt som stue og kjøkken, ligger det en bod.
– Denne leiligheten består av mye bod og mye gang. Det er jo arealet man ikke trenger så mye av i en bolig. Det er en ganske stor prosentandel bod i leiligheten, forteller han.
– Bedre leiligheter
Konsernsjef i OBOS, Marianne Gjertsen Ebbesen, sier OBOS ønsker større fleksibilitet i lys-kravet.
– Lys er viktig for både helse og trivsel, så vi ønsker ikke å fjerne lyskrav, men vi ønsker at regelverket skal være litt mer fleksibelt, sier hun.
Blant annet ønsker OBOS at lyskravet ikke skal gjelde for hvert enkelt rom, men leiligheten totalt sett, forteller hun.
– Med fleksibilitet i kravene kunne vi bygge litt flere leiligheter og antageligvis bedre leiligheter, sier hun og sier de trolig kunne bygget flere «gode to-roms» i de lavere etasjene, blant annet.
Dette gir gjenklang hos boligministeren. Han håper lemping på kravet til dagslys og utsyn vil gi større fleksibilitet og bedre boliger, forteller han.
– Men vi må passe på at kravene blir utformet på en måte så vi ikke bygger dårligere. Så jeg tror dette kan ta ned byggekostnadene noe.
Neste uke har Skjæran invitert byggenæringen til et stormøte om regjeringen arbeid. Dette er ett av tiltakene han vil fremme da, forteller han.
Har fått kritikk
Da forslaget om å lempe dagslyskravet ble fremmet hos arbeidsgruppen i fjor sommer, fikk det sterk kritikk fra fagmiljøer.
«Resultatet kan bli en ny generasjon mørkere boliger som folk blir syke av å bo i», skrev Tobias Kristiansen, doktorgradsstipendiat i dagslys ved NMBU, Arnkell Jónas Petersen, førsteamanuensis ved NMBU og professor ved AHO og Ingrid Steen-Chabert, arkitekt og styremedlem i Ny boligplan i et leserinnlegg i Avisa Oslo.
De kalte forslaget «en oppskrift på å bygge «bøttekott»», og var bekymret for økte klasseforskjeller.
Artikkelforfatterne viste til SSBs Levekårsundersøkelse i 2023, hvor de med lavest inntekt oppga å være betydelig mer misfornøyde med dagslys i boligen sin, enn de med høyest inntekt.
Skjæran sier de skal «passe nøye» på å ivareta bokvaliteten:
– Alle som er kritiske til arbeidet vi har satt i gang, skulle tatt seg en tur og fått den presentasjonen vi har fått. Det er helt åpenbart at vi må passe på at vi ikke går på bekostning av kvaliteten, men jeg mener veldig sterkt at det går an å forenkle krav og gjøre ting både mer fleksibelt og lettere å håndtere, sier Skjæran.
Han får støtte fra Ebbesen. Hun peker på at det koster omtrent like mye å bygge en bolig på vestkanten og østkanten i Oslo.
– Men realiteten er at betalingsevnen er høyere på vestsiden av byen. Utfordringen er at mange av boligene til de «svakeste» – de har hverken vi eller andre boligutviklere mulighet til å bygge. Det synes jeg også man burde være bekymret for.
– Det er viktig at vi klarer å bygge boliger som ikke bare de med de høyeste lønningene har råd til å kjøpe.

2 days ago
7







English (US)