Vil ta utleiegrep: – Mange føler seg utrygge

Regjeringen legger nye utleieforslag på bordet. Studentene Mathilde og Savannah mener flere boliger ikke burde vært leid ut. – Rett og slett skummelt.

Møtet fant sted hos leietagerne Mathilde Patursson (23) og Savannah Victoria Te-Owai Svenbakk-Bøhn (21). Foto: Ole Andre Austevoll

I en leilighet i Drammen har en vennegjeng i 20-årene fått besøk av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Anledningen er regjeringens varslede grep for å gjøre leiemarkedet tryggere for én million leietagere i Norge. Blant tiltakene som nå foreslås, er et forbud mot «som den er»-forbehold, strengere krav til boligkvalitet og mer fleksible regler for å si opp leiekontrakten.

– Mange leietagere føler seg utrygge i bosituasjonen sin. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Stenseng får støtte fra Mathilde Patursson (23) og Savannah Victoria Te-Owai Svenbakk-Bøhn (21). Studentene har bodd i leiligheten i siden juni. Månedlig husleie er omtrent 26.000 kroner, fordelt på fire personer. Foreldrene hjalp dem med å gå gjennom kontrakten.

– Da vi flyttet inn var det et vindu som var knust, og noe feil og mangler med vaskemaskin. Det var heldigvis lett å fikse det. Utleieren var lett å få kontakt med.

Jentene har tidligere vært på visning i boliger med dårligere standard.

– Andre steder vi var på visning var det dårligere standard. Man kan si at det var så shabby at de hyblene ikke burde bli leid ut. De utleierne vi snakket med visste egentlig hva de drev med. Og det er bekymringsverdig. Rett og slett skummelt.

– Må være balanse

Forslagene bygger på en omfattende høringsrunde, der også utleierorganisasjonen Huseierne deltok for å fremme utleiernes perspektiv.

– Vi har vært tydelige på at det må være balanse mellom rettighetene til leietagere og utleiere. Derfor var vi blant annet imot å øke minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år, sier Carsten Pihl, leder for politikk og bærekraft i Huseierne.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (t.v.) og kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (t.h) på plass i Drammen for å varsle nye forslag til husleieloven. Foto: Mahdi Rahimi

Totalt legger regjeringen frem seks tiltak som skal styrke leietageres rettigheter, og to som skal sikre forutsigbarhet for utleiere. Samtidig er det tre forslag som legges vekk. Endringene skal inn i det endelige lovforslaget til Stortinget, som departementet nå jobber med.

– Noen boliger vil kanskje forsvinne

Tidligere har flere aktører i utleiemarkedet uttrykt bekymring for at strengere krav kan føre til at utleiere trekker boliger fra markedet

Stenseng mener de nye kravene til utleiere er rimelige. Derfor tror hun ikke at de vil føre til færre utleieboliger på markedet.

– Vi ønsker at boligene skal være trygge og ikke helseskadelige. Noen boliger med veldig dårlig standard vil kanskje forsvinne, men slike boliger bør uansett ikke være på markedet, sier hun.

Hun understreker at regjeringen har vært opptatt av å finne en god balanse mellom utleieres og leietageres rettigheter. Blant annet har regjeringen droppet tre forslag som ble oppfattet som urettferdige mot utleierne.

Savannah Victoria Te-Owai Svenbakk-Bøhn (21) deler sine erfaringer som student på leiemarkedet med Stenseng. Foto: Mahdi Rahimi

Et av forslagene som nå legges bort, handlet om rett til å forlenge visse tidsbestemte leiekontrakter.

– Dette forslaget har fått mye kritikk. Mange utleiere fryktet at de ville miste kontrollen over hvor lenge de leier ut boligen. Det kunne gå ut over tilbudet i leiemarkedet, sier statsråden.

Regjeringen har også droppet forslaget om standardkompensasjon dersom utleier urettmessig går inn i boligen. I tillegg trenger ikke utleiere lenger sette av én prosent av leieinntektene til bomiljø- og kompetansetiltak.

– En rimelig løsning

Pihl i Huseierne mener det viktigste forslaget for å ivareta utleiernes rettigheter er muligheten til å justere leieprisen til markedsnivå hvert tredje år.

– Under høringen var vi tydelige på at dersom minstetiden for tidsbestemte kontrakter økes, må utleiere samtidig få mulighet til å justere leien. Det har regjeringen nå fulgt opp, og det er en rimelig løsning, sier Pihl.

Han peker på at utleiere trenger fleksibilitet, fordi kostnader kan endre seg mye over tid. Uten mulighet til å justere leien, kunne mange endt opp med å tape penger på utleie.

Carsten Pihl, leder for politikk og bærekraft i Huseierne. Foto: Christiane Ylven

Videreføringen av unntaket for sokkelboliger er noe han også støtter. Her har utleier fortsatt mulighet til å inngå ettårige kontrakter.

– Det var et fornuftig valg. De fleste som leier ut sokkelleilighet, bor selv i boligen. Da bør de også ha litt større handlingsrom og kontroll over utleieforholdet, sier han.

Alt i alt mener han at regjeringen har landet på et balansert forslag.

– Vi er glade for at saken nå har kommet videre. Det er viktig å få avklart dette, etter at prosessen har stått åpen så lenge, sier Pihl.

Jobber med flere tiltak

Stenseng forklarer at regjeringen jobber med flere tiltak for å få et godt og velfungerende leiemarked.

En stor satsing på utbygging av studentboliger er viktig for å lette presset, spesielt i storbyene.

– Vi skal sørge for flere studentboliger. I tillegg har vi bedret bostøtten, og vi styrker Husbankens rolle på det nasjonale leiemarkedet, sier hun.

Regjeringen ønsker også å få flere boliger raskere ut på markedet.

– Vi vet at saksbehandlingstiden for nye boliger har vært for lang. Dette tar vi på alvor, og derfor jobber vi også med å forenkle plan- og byggeprosessen, sier Stenseng.

Forslagene skal bidra til at Norge lykkes med å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, slik regjeringen har satt som mål.