Ville endre én bokstav i etter­navnet – så lett var det ikke

– Jeg var på besøk hos noen slektninger i Finland. De lurte på hvorfor jeg ikke stavet Harjo med U. Det var jo den riktige måten, sa de.

Det sier Reidar Harju. Han ønsket å rette opp og endre etternavnet, slik at det ble skrevet på den finske måten.

Men prosessen var ikke så lett som han hadde sett for seg.

– Jeg sendte inn en søknad for å endre etternavnet mitt. Jeg trodde at det kom til å gå greit.

– Det er samme etternavnet, bare skrevet feil. Men så lett var det ikke, sier Harju.

Det er Skatteetaten som behandler søknader om navneendring. De behandlet «Harjo» og «Harju» som to forskjellige navn.

I et brev til Harju skreiv de: «Da skrivemåten og uttalen av etternavnet Harjo og Harju er forskjellige må dette behandles som to etternavn.».

De viser også til at Harju er et beskyttet etternavn. De ba derfor om dokumentasjon på at han har en tilknytning til etternavnet eller be 13 fremmede personer om samtykke til at han kan ta etternavnet.

Det var nemlig 13 personer registrert med etternavnet Harju i Norge i 2019, ifølge etaten.

Den største utfordringen

Navneloven regulerer hvilke navn personer i Norge kan bruke. Denne setter enkelte begrensninger på hvilke navn folk kan ta.

Gunnar Eriksen er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han sier at det største hinderet for å ta tilbake finske stedsnavn er navnelovens §3, som handler om beskyttede etternavn.

Om det er 200, eller færre, personer som har et etternavn så regnes det som et beskyttet etternavn, ifølge navneloven.

For å kunne ta i bruk et slikt etternavn har du to alternativer, ifølge Eriksen. Du må enten kunne dokumentere at familien din har brukt navnet eller innhente samtykke fra alle som er registrert med navnet i Norge.

– Du kan dokumentere dette blant annet gjennom vanlig slektsgransking eller for eksempel kirkebøker, sier han.

Harju fant til slutt frem til dåpsregisteret i Kemijärvi i Finland. Det viste at hans tippoldefar hadde Harju til etternavn. Slik fikk han navneendringen godkjent.

Skal vurdere endringer

Da rapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen ble behandlet i fjor, ble det fattet flere vedtak av Stortinget.

De vedtok blant annet at en skal vurdere endringer i navneloven. Slik at det kan bli lettere for etterkommere å ta tilbake gamle slektsnavn

Eriksen mener en løsning på dette kunne vært et unntak fra navnebeskyttelsen for blant annet kvenske/finske etternavn.

– Justisdepartementet kan trolig lage en forskrift til navnelovens §3 som sier at nasjonale minoriteter kan ta tilbake sine fornorskede etternavn, uavhengig av om det er et beskyttet etternavn, sier han.

NRK har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. I en e-post til NRK svarer de at de vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet med navneloven.

De mener at navneloven, slik den er i dag, legger godt til rette for at folk kan ta tilbake gamle slektsnavn.

– Det er åpnet for at Skatteetaten, som saksbehandler meldinger om navneendringer i første instans, kan utøve et vidt skjønn.

Det skriver departementsrådgiver, Linda Hafstad til NRK.

På spørsmål om hva de synes om Eriksen sitt forslag svarer de:

– Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen. Det er ikke naturlig å gå nærmere inn på dette før den tid, skriver Hafstad.