Vinn eller forsvinn for Høyre-Bruflot

2 hours ago 2

Sandra Bruflot (33) vil bli nestleder i Høyre – ellers søker hun jobb utenfor toppolitikken etter at hun røk ut av Stortinget.
Hun ser for seg å være frikjøpt nestleder som kan reise mer i organisasjonen.
Bruflot kritiserer samtidig Høyre for ikke å ha drevet nok politiikkutvikling.

I fjor høst ble annenplassen på Høyres valgliste i Buskerud sett på som en sikker plass på Stortinget.

Så kom valgresultatet på 14,6 prosent. Dermed røk også Bruflot ut fra Stortinget.

– Jeg forberedte meg på det før valgkvelden. Samtidig tror jeg mange tenkte at det kom til å gå litt bedre enn det gjorde. Men, har man ikke tillit fra velgerne, så må man finne seg noe annet å drive med, sier Bruflot.

Nå er nettopp dét prosjektet i gang.

Vurderer flere jobber

I helgen kastet Bruflot seg inn i kampen om å bli ny nestleder i Høyre.

Tirsdag møter VG henne i Hole, der hun bor med ektemannen Christopher Wand (38) og tre barn på seks, fem og tre år.

For Bruflot er det nå alt for partiet, eller (nesten) ingenting.

– Hvis jeg ikke blir nestleder, bør jeg finne meg en jobb utenfor partiet, sier hun.

Hun snuser nemlig på flere jobber som ikke kan kombineres med verv i partiledelsen, der hun i dag sitter som leder av partiets kvinnenettverk.

– Jeg vil fortsette å være medlem, men jeg synes det er riktig å si ifra til partiet at jeg ikke kan fortsette som leder av kvinnenettverket. Og jeg synes det er riktig overfor potensielle arbeidsgivere at de skjønner at jeg ikke har tenkt til å gjøre begge deler, sier Bruflot.

– Hva slags jobb er det snakk om?

– Det er i sjiktet politikk og næringsliv, men det er ikke i kommunikasjonsbransjen, ler hun.

Øverst på ønskelisten er likevel nestleder-jobben.

Inviterer til fornyelse

Hun mener grunnen til at Høyre gjorde det så dårlig – og at hun røyk ut av Stortinget skyldtes et kjempeproblem: De klarte ikke å treffe folk med partiets politikk, og fremsto irrelevante.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Vi traff ikke folk overhodet. Det var ganske frustrerende synes jeg, å være kandidat i valget og oppleve at hele debatten dreide seg om personer, spill og posisjoner, sier hun og fortsetter:

– Og formuesskatten. Det er ingen i min omgangskrets som føler det på kroppen. Jeg forstår at det er viktig, vi må ha privat næringsliv. Men for folk flest er det de nære tingene som betyr noe. Skole, helse, trygghet. Der mener jeg vi bommet, virkelig.

Noe av problemet slik hun ser det, er at Høyre er for knyttet til det de gjorde i regjering fra 2013 til 2021. De bruker for mye tid på å forsvare politikken fra Solberg-regjeringen, mener hun.

– Til en viss grad er det greit, og det er ganske forståelig også. Men vi må kunne diskutere ting på nytt. Verden og hvilke problemer folk står overfor, endrer seg. Da må også Høyre kunne se på ting på nytt. Vi har blitt forsvarere av politikk som ikke lengre er like relevant.

– Er det arven etter Erna Solberg, og hennes feil?

– Nei. Det er et kollektivt ansvar, sier Bruflot.

– Det høres nesten ut som du beskriver en ukultur i partiet?

– Jeg vil ikke kalle det en ukultur i partiet, men det har vært en manglende kultur for å utvikle og diskutere politikk. Det er både et problem i stortingsgruppen, og i resten av partiet. Jeg tror ikke det er veldig mange nå som føler at de er en del av et politisk verksted, sier Bruflot.

– Krampaktig

I sommer hastelanserte Høyre tre valgløfter på tre forskjellige pressekonferanser: Flere politifolk, lengre skoledag og skattelette.

Bruflot mener det er et symptom på noe av Høyres problem, nemlig mangel på politikkutvikling.

– Jeg skjønner hvorfor det skjedde, man ville vise frem Høyres politikk. Men det er likevel litt krampaktig politikkutvikling, som ikke var forankret og en del av det mener jeg bommet, sier hun.

Bruflot trekker frem løftet om en time lengre skoledag for de minste.

– Når man vet at barn går to år lengre på skolen nå, men ikke lærer mer, så er det ingen som roper etter en time mer skole for førsteklassingen. Men det ble løsningen for Høyre. Da mener jeg man har misforstått hva folk føler på.

– Ikke forankret, hadde de ikke snakket med stortingsgruppen?

– Du finner ikke det i partiprogrammet i Høyre. Jeg tror det at man fikk litt panikk, gjorde at man kom med løsninger som ikke var diskutert godt nok. Dette er et enkelteksempel, men det er et symptom på noe større, nemlig at man ikke har drevet nok politikkutvikling på to-tre år.

Bruflot mener veien ut av skvisen partiet nå står imellom et stort Frp og et populært Arbeiderparti, først og fremst er å appellere til folks hverdagsutfordringer. Å bli likere Frp, mener hun er feil.

– Jeg er enig med det Nikolai sier i VG, ingen stemmer på en kopi av Frp. Hvis man skal dreie mot høyre, mister man sånne som meg, sier hun og fortsetter:

– Det politiske prosjektet skal ikke og kan ikke handle om en strategisk avveining om hvor vi henter velgere. Vi må ha relevant og god politikk for alle, hvis ikke er vi ikke et bredt og stort folkeparti på borgerlig side.

Nestleder med lønn

Normalt sitter nestlederne i Høyre på Stortinget. De får altså ikke lønn av partiet, men er fulltidspolitikere i kraft av å være stortingspolitikere.

Bruflot ser for seg en annen måte å gjøre det på. Hun kan jobbe annerledes – og være frikjøpt av partiet.

– Siden jeg ikke kom inn på Stortinget, kan jeg ha en litt annen rolle. Jeg kan reise mer og bruke mer tid ute i organisasjonen, og jeg kan forhåpentligvis bidra med et litt annet perspektiv enn de som sitter på Stortinget.

– Det er egentlig opp til partiet. Hvis de mener det er en mulighet, så tror jeg at jeg kunne bidratt inn i en ledertrio. Da måtte man i såfall gjort det til et lønnet verv.

Bruflot understreker at hun ikke vil stille ultimatum om nestleder-rollen for å presse partiet til å velge henne.

– Det er mange som kan gjøre en god jobb i den ledertrioen. Jeg er ikke bekymret for det, men jeg står i en situasjon der jeg må ha en jobb og en inntekt. Det er ikke meningen å lage et ultimatum, men det er realitetene. Da er det mest ryddig at jeg sier det som det er, sier hun.

– Hvis det blir noe helt annet enn politikk fremover, blir det også bra. Jeg har lave skuldre på det.

Nikolai Astrup (til venstre) og Henrik Asheim (til høyre) har begge sagt at de vil bli Høyre-ledere. Ine Eriksen Søreide er storfavoritt, men sier hun er usikker.

– Har du noen favoritt til å bli Høyre-leder?

– Jeg synes Henrik, Ine og Nikolai er kjempegode kandidater.

– De stiller helt likt?

– Ja, jeg har lyst til å bidra uansett hvem det skulle bli.

– Noe veldig annet enn Oslo

Alle de tre kandidatene som er aktuelle til ledervervet i Høyre har til felles at de bor på Østlandet. Selv om Hole er en kommune med knappe 7.000 innbyggere, ligger det fremdeles like i nærheten av hovedstaden.

– Jeg ser at det blir Østlands-dominans, det skjønner jeg. Men Buskerud er noe veldig annet enn Oslo, slår Bruflot.

Buskerud fylke står overfor helt andre utfordringer enn det Oslo gjør, påpeker hun, og trekker frem at tolv av Buskeruds 18 kommuner allerede er i en situasjon der det er flere innbyggere over 65, enn det er under 20.

– Kan man være distriktsalibi når man bor en time fra Oslo?

– Det får noen andre avgjøre. Østlandet er i alle fall mer enn Oslo, og veldig mye av Østlandet og Buskerud er distrikt.

Read Entire Article