Fra Algerie i 1988 til Norge i 2024. Og nå blant andre Canada, Frankrike og Storbritannia i 2025.
I lang tid har palestinerne kjempet for anerkjennelse av Palestina som en egen stat.
Det har ikke vært en enkel diplomatisk sak, men heller en langvarig prosess over flere tiår med bølger av anerkjennelser, og flere års opphold med lite fremgang.
Anerkjennelser også fra store, vestlige land kommer nå med jevne mellomrom. Til stor frustrasjon fra USA og Israel.
147 av 193 medlemsland i FN har anerkjent Palestina. Med Canada, Storbritannia, Frankrike og Portugals varslede anerkjennelse i september, vil tallet stige til 151.
Nå kommer historiker og Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage med en advarsel.
– Vestlige land anerkjenner Palestina, men gjør lite for å endre situasjonen.
Hun anklager vestlige land for å forsøke å lindre smerten til palestinerne ved å anerkjenne deres visjon om en egen stat, men de gjennomfører ingen reelle tiltak mot Israel og USA, som er aktørene de burde fokusere på, ifølge henne.
Hilde Henriksen Waage
- professor i historie ved Universitetet i Oslo
– Så lenge ikke noen av disse landene gjør noe som svir for Israel og får dem til å endre politikken, spiller det ingen rolle, sier Waage.
Hun mener økonomiske sanksjoner mot Israel fra EU kunne hatt større virkning.
Waage ser også på anerkjennelsene som et forsøk fra vestlige, demokratiske land på å renvaske seg. I tillegg til å forbedre sitt historiske omdømme.
Hun mener dette kan oppleves som kompensasjon for at landene har forholdt seg passive til konflikten.
Viktige handelspartnere av Israel anerkjenner
Tal Schneider i den israelske avisen Times of Israel er av en annen oppfatning. Hun skriver til daglig kommentarer om politikk og diplomati i Israel.
– Det er et viktig skritt. Det er et stort diplomatisk skifte, men hva resultatene av det vil bli, vet vi ikke. Det er fordi vi ikke vet hvordan disse landene vil følge opp sin anerkjennelse.
Tal Schneider
- korrespondent i Times of Israel
Schneider sier til NRK at anerkjennelsene har en effekt, men hun er i tvil om det vil hjelpe palestinernes sak.
– Endrer anerkjennelsen noe på bakken? Jeg tror ikke det vil hjelpe palestinerne, men det har et enormt potensial til å ramme Israel hardt. Både økonomisk og diplomatisk.
Hun trekker paralleller til alle FN-resolusjoner siden staten Israel ble opprettet i 1948. Schneider mener de ikke har hatt noen konsekvenser for Israel, og dermed har det ikke hatt noen effekt på landet, ettersom Israel har sett bort fra dem.
– Hvis du vil tvinge frem en løsning på Israel, så kommer ikke det til å skje. Det trengs et gjennombrudd på en måte som inkluderer forståelse mellom folk, og mellommenneskelig kontakt mellom partene, slår Schneider fast.
Nylig spilte hun inn en podkast om hvilke andre stater som kan følge etter og potensielt anerkjenne staten Palestina denne høsten.
Der konkluderer hun sammen med kollegiet at det tidligere var såkalte «mindre viktige» nasjoner som anerkjente Palestina. Nå ser de store og betydningsfulle land komme på banen, og de gjør det med stor tyngde.
Schneider tror dette vil skape en kultur som på sikt isolerer og sanksjonerer Israel.
– Det betyr ikke at det skjer allerede nå, men at det blir lagt til rette for at det kan skje.
Særlig peker hun på det faktum at det er viktige handelspartnere for Israel som nå kritiserer dem og anerkjenner Palestina.
– Det kan dytte Israel lenger inn i diplomatisk isolasjon. Det vil få konsekvenser for det israelske folk – både på kort og lang sikt, sier Schneider.
For henne er det ringvirkningene av en anerkjennelse av Palestina som bekymrer.
– Konsekvensene kan bli økonomiske problemer, frustrasjon internt og isolasjon fra hele verden, tror hun.
Kritiserer Starmer: – Aldri hørt noe så dumt
Waage mener vi hittil har sett lite villighet til å sanksjonere Israel på noe vis.
– Altså, EU er Israels største handelspartner. Det eneste som nytter er hvis Europa hadde innført økonomiske sanksjoner mot Israel, og straffet landet ved å si:
– Vi ønsker ikke å ha noe med dere å gjøre. Sånn som hele Vesten gjorde overfor Russland. De tør ikke, vil ikke og klarer ikke å straffe Israel eller utføre politiske handlinger som virker.
– Da gjør du isteden et koselig, politisk grep som anerkjennelse.
I tillegg mener hun Storbritannias anerkjennelse er merkelig, og sikter til statsminister Keir Starmers uttalelser.
– Jeg har i mitt lange liv som historiker knapt hørt noe så dumt. Du stiller ikke fire krav til okkupasjonsmakten Israel, og sier at vi som straff skal anerkjenne staten Palestina. Det blir rett og slett for dumt.
Palestinas utenriksminister Varsen Shahin sier til NRK at anerkjennelse er et dytt i riktig retning. Hun erkjenner at beslutningen ikke gjør slutt på krigen, men mener likevel det har høy verdi.
– Det er en klar beskjed til verden. Og aller mest til Israel, sier Shahin.
Israel har truet med å annektere Vestbredden, som et motsvar til anerkjennelsen fra Storbritannia og Frankrike.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener anerkjennelse gir mer enn bare håp.
– Det har stor politisk betydning og det er stadig færre land som støtter Israel i det de gjør nå. Dette er et svært viktig skritt for palestinernes rett til frihet, trygghet og selvstendighet. Det gir håp om fred for både Israel og Palestina, sier Eide til NRK.
ENESTE VEI: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) holder fast ved at verdenssamfunnet må arbeide for en tostatsløsning, selv om Israel nekter å gi slipp på okkuperte områder og motsetter seg opprettelse av en palestinsk stat.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKPublisert 02.08.2025, kl. 07.54