Wikborg Rein får kritikk av tingretten – nektes å inndrive millionsalær

Salærstriden Asker og Bærum tingrett tok stilling til denne uken, springer ut av et omfattende oppdrag Wikborg Rein påtok seg for en privat klient. Klienten ble i 2014 landskjent etter å ha kappet naboens uthus i to, men senere har han ligget i en annen nabostrid. Det er denne som er utgangspunkt for tvisten som nå verserer.

Nabostriden gikk i to fulle instanser, pluss en ikke fremmet anke til Høyesterett. Wikborg Rein har fakturert mannen rundt 3,4 millioner kroner for arbeidet med dette, hvorav kun 1,4 millioner er betalt. De resterende to millionene har firmaet gått til sak for å få inndrevet.

Eks-klienten har motsatt seg kravet. Han har for det første anført at Wikborg Rein skulle frarådet ham å gå til sak i det hele tatt. Det er tingretten ikke enig i. Han har også anført at firmaet ikke tilstrekkelig opplyste om prosessrisikoen i nabostriden – som ble tapt fullstendig i alle runder – og at fakturaene var uforholdsmessig høye.

Dette er Asker og Bærum et stykke på vei enig i, fremkommer det av dommen, som nå foreligger. Tingretten trekker særlig frem korrespondansen fra tiden før tingrettsbehandlingen, og skriver:

«I saksfremstillingen under sakens bakgrunn er det vist til eposter hvor advokat A før kommunens vedtak omtalte saken som en «totalt nobrainer» og etter kommunes vedtak at «denne saken skal du vinne til slutt». Advokat A har i retten forklart at dette ikke var prosessrisikovurderinger, men bare uttrykk for en tidlig optimisme på vegne av saken. Retten er enig i at epostene ikke gir uttrykk for prosessrisikovurderinger i mer tradisjonell forstand hvor det redegjøres for sakens sterke og svake sider og gis en vurdering av det sannsynlige utfall i saken. Poenget etter rettens syn er at WR burde – særlig etter de eposter fra advokat A hvor det ble gitt uttrykk for så stor tro på saken – gitt skikkelige prosessrisikovurderinger om muligheten for å nå frem slik at B fikk et bedre grunnlag for å vurdere om det skulle brukes så store ressurser på saken utover hva som kunne forventes å dekkes under «nødvendige» kostnader.

(...)

Disse forhold utgjør etter rettens syn mangler i rådgivningen som tilsier et betydelig fradrag i salærfastsettelsen.»

Tingrettens konklusjon er at et samlet salær for alle tre instanser ut over totalt to millioner kroner vil være uforholdsmessig, og urimelig etter oppdragsavtalen og RGA. Dette altså i motsetning til 3,4 millioner, som Wikborg Rein krever totalt.

«Retten har i vurderingen lagt til god skjønnsmargin for WR og har tatt høyde for at B var en aktiv og tidkrevende klient», heter det i dommen.

Ettersom klienten allerede har betalt 1,4 millioner, får Wikborg Rein dermed kun inndrevet 600.000 av firmaets restkrav på 2 millioner. 

– Saken er et godt eksempel på at klienter ikke uten videre trenger å godta høye salærkrav fra advokater. Vi jobber mye med advokatansvar, og opplever at domstolen ikke lenger uten videre legger til grunn advokaters salærkrav. Denne saken illustrerer at spørsmål om advokatansvar og beregning av advokatsalær nå får en mer grundig og kritisk vurdering i rettssystemet, sier Hans Kristian Skarpholt, som har representert Wikborg Reins eks-klient.

Tingretten mener ingen av partene har vunnet frem nok til å få tilkjent sakskostnader.

Wikborg Reins inndrivelsessak har vært ført av Wikborg Rein-partner Fredrik Gisholt. Han var ikke involvert i den underliggende saken, og opplyser at Wikborg Rein ikke ønsker å kommentere avgjørelsen.

Firmaet anførte at det burde få delvis dekning av sakskostnader uavhengig av utfall. Dett fordi motparten etter deres syn har gjort saken unødvendig omfangsrik. Retten er delvis enig i dette, men ikke i så stor grad at det tilkjennes sakskostnader. Tingretten skriver:

«Retten er enig i at B har hatt en «rotete» saksforberedelse, jf. også rettsbøkene fra de tre planmøter som er holdt før hovedforhandlingen. Etter rettens syn er dette imidlertid ikke forhold som retten finner å kunne karakterisere som «uaktsomme» og som gir krav på erstatning uavhengig av sakens utfall.»

Borgarting lagmannsrett kom i november til at eks-klienten ikke hadde anledning til å fremme fastsettelsessøksmål for brudd på RGA, i forbindelse med denne saken. WR ble i det sidesporet tilkjent 78.000 kroner i sakskostnader.

Les: Lagmannsretten avviser adgang til fastsettelsesdom for brudd på RGA