Xiaomi 15T Pro drukner i fjorårskonkurranse

TestXiaomi 15T Pro

Selv ikke Taylor Swift kan redde denne mobilen fra skjebnen til Ofelia.

Xiaomi 15T Pro er det jeg typisk vil beskrive som en «nestentoppmodell», en beskrivelse også skjenket til blant annet Samsungs Galaxy S26.

Hva mener vi med dette? Jo, at 15T Pro deler mange kvaliteter med vaskekte toppmodeller (som Xiaomi 15 Ultra), men samtidig mangler noen av de heftigste funksjonene og spesifikasjonene. Typisk kamera, prosessor eller avansert biometri. Så reduseres også prisen noen hakk for å kompensere.

15T Pro koster i skrivende stund rundt 8.000 kroner fra kjente distributører, da for varianten med 256 GB lagring. For ytterligere flesk får du varianter med 512 GB og 1 TB lagring også.

Og tro det eller ei: Dette er ikke veldig dyrt i 2026. En ny toppmodell kan raskt koste rundt 16–20.000 kroner. Eller mer. iPhone 17 Pro med minste lagring koster 16.000 kroner, mens Galaxy S26+ går for 15.500 kroner. Problemet Xiaomi må overkomme med 15T Pro er i så mente ikke å være bedre enn disse, men heller bedre enn forgjengerne.

Nettopp derfor har vi i spesifikasjonstabellen under sammenlignet Xiaomi 15T Pro med noen av fjorårets toppmodeller:

Merk at både Galaxy S25 og Pixel 9 kommer i «plussversjoner», som også går opp og ned i pris. Disse har noe likere batteristørrelse og dimensjoner som Xiaomi 15T Pro.

Rent utvendig ser Xiaomi 15T Pro ved første øyekast ut som en ganske fullblods toppmodell. Kanskje særlig den champagnegylne varianten vi har fått til test. Og la det være sagt: Dette er en velbygget og fint konstruert mobiltelefon.

Men samtidig føles det ikke helt som en toppmodell. For undertegnede lander særlig baksiden litt i den uhyggelige dalden uhyggelige dalEn teori som sier at det vil oppstå negative følelser hos mennesker desto mer et objekt begynner å ligne på et menneske uten å se helt likt ut som et. Kjent som "uncanny valley" på engelsk, og har fått utvidet bruk utover roboter i språket., der den er så nære å ha alle toppmodellkvalitetene uten å nå helt opp.

Mest av skylden skal nok kameramodulen ha. Den gir meg minner tilbake til da de kinesiske mobilmerkene først ankom Norden, og skulle hevde seg med liksom-Apple-design – uten å trå Cupertino alt for hardt på tærne. Tenk rundt Huawei Mate S-tiden.

I likhet med Mate S er finishen og designet på kameraet til 15T Pro generisk og på ingen måte kreativt, men de freste, blanke aluminiumskantene antyder likevel at det er noe dyrt vi har i hende.

Kanskje er det en mobiltesters forbannelse å tenke slik, men de fleste andre som har tatt i mobilen har hatt noenlunde samme reaksjon. Det er noe som er litt «off» med baksiden, og det er ikke positivt.

Foruten dette: Mobilen er bygget i glass og metall på alle kanter, og har fine sømmer og god strukturell integritet. Med andre ord: den bøyes ikke.

I fronten av mobilen sitter en 6,8 tommer stor AMOLED-skjerm. Den har ikke LTPO-teknologi, og kan følgelig ikke gå helt ned i rundt 1 fps for å vise alltid-på-skjerm (AOD). Dette er et problem, særlig fordi skjermen er så stor og batteriet er relativt sett lite.

5500 mAh er rett nok ikke smått om vi ser mot diverse Galaxyer, Pixeler eller iPhoner, men det er ganske sparsomt sett mot batteriene blant annet Honor og Oppo sysler med.

I praksis opplevde vi batteritiden til å typisk vare i 1,5 dag eller så, litt avhengig av bruk og om skjermen hadde på AOD. Dette er ikke særlig bra i 2026, og noe vi også strever litt med å forstå gitt hvor kolossal Xiaomi 15T Pro faktisk er.

Ett lyspunkt er at mobilen lader med 90 watt kablet, og opptil 50 watt trådløst (med kompatibelt Xiaomi-utstyr). Dette hjelper på, all den tid batteritiden altså ikke er verdens beste.

MediaTek-prosessoren er heller ikke verdens mest strømgjerrige, ei heller den beste på ytelse eller varmeutvikling. Mobilen ble rimelig varm under vedvarende ytelsestesting eller spilling, men vi merket ingen nykker i ytelsen. Men du kan se det i våre syntetiske tester:

En annen ting Xiaomi stadig trenger å rydde opp i er det norske språket og organiseringen av menyene sine. I tidligere tester påpekte vi mange slike rare konstellasjoner og ordsprell, og i denne testen har vi jaggu noen til.

Vi forstår hvorfor noen av dem har oppstått, men det er likevel litt uakseptabelt at det skal snike seg inn ting som ser ut som det er direkte oversatt fra engelsk av en AI.

«Digitalt velvære og foreldrekontrol-

ler» [sic] er en ganske tungfordøyd setning, og «Hakk i individuelle apper» trodde i alle fall undertegnede først at var en funksjon for å motvirke «lag» og forsinkelser i apper.

Etter nøyere undersøkelse er det snakk om hvordan hullet for selfiekameraet oppfører seg rundt appenes grensesnitt.

Dette er kun noen av mange eksempler på rar formattering og ulike ordsprell i Xiaomis grensesnitt. Er det krise? Nei. Burde det fikses og slipes på? Absolutt.

Du får for øvrig mange fine verktøy fra Xiaomi selv, og grensesnittet som sådan er fint og intuitivt. Det er en vei å gå til de beste, men det er et funksjonell versjon av Android. Også får du selvsagt med Gemini og alle de sedvanlige Google-funksjonene.

Verdt å nevne er også at Xiaomi leverer med en rekke nyttige funksjoner både med og uten AI selv, blant annet HDR-forbedring ved hjelp av AI for videoer vist på 15T Pro. Det er også oppskarping av bilder her («Super oppløsning») og AI-drevet innskytelse av ekstra bilder i sekundet for video med lav fps.

Blant mye annet. Vil du vite mer, kan du ta turen til testen vår av Xiaomi 15 Ultra.

På kamerasiden har Xiaomi gjort mye bra med 15T Pro. Hovedkameraet vil jeg faktisk hevde er et hakk eller to over den tilsvarende opplevelsen fra Galaxy S25 eller Pixel 9, og på høyde med flere av årets toppmodeller.

Det er en stor bildebrikke med lav blenderåpning, noe som ofte gir gode resultater – og Xiaomi har som kjent en svært god programvareopplevelse rundt det hele. Ja, kanskje den beste, i alle fall på ren prosessering.

Under kan du se en rekke sammenligningsbilder mellom Xiaomi 15T Pro og Xiaomi 17 Ultra (som det kommer test av snart!):

Undertegnede har brukt Xiaomi 15 Ultra som sin hovedtalatut i et snaut år, og dette minner i stor grad om den. Ikke på ren bildekvalitet – der er den en tommer store bildebrikka på Ultra-varianten helt overlegen. Men et stykke på veien, det er det jaggu – også for nattfotografi.

Også periskopzoomen er fin å ha, og er noe du faktisk ikke får i det hele tatt på Galaxyer uten Ultra-navnet eller Pixeler uten Pro-navnet. Den er riktig nok ikke like kraftig som periskopkameraet på faktiske toppmodeller, men 5 ganger optisk zoom er mer enn brukbart til både makrobilder og zoom.

Ultravidvinkelen er det derimot ikke like mye å skrive hjem om. Den er helt grei. Den sliter litt i mørke omgivelser, og er generelt mer utsatt for bevegelsesuskarphet.

Selfiekameraet er litt i samme gate. Helt greit, men ikke imponerende. Og ofte fikk jeg et fargeskjær jeg ikke helt videre satte pris på. At det heller ikke er autofokus på selfiekameraet er irriterende.

Xiaomi har stort sett kuttet der det gir mening på 15T Pro, og beholdt de viktigste tingene. I et vakuum fungerer dette grepet, men når vi tar med konkurransen fra fjorårets toppmodeller i beregningen går planen i vasken.

For hvorfor kjøpe en litt kjipere bygget nestentoppmodell til høyere pris enn det du får en fjorårstoppmodell for? Det er spørsmålet vi tvinges til å stille oss selv i denne testen, og svaret er vanskelig å dreie i en positiv retning.

Nettopp dette var også grunnen til at Taylor Swift og Ofelia-klisjéen i toppen av saken dukket opp i undertegnedes hode. Artisten tok en gammel tragedie og ga den en positiv vri, og reddet i så måte Ofelia fra sosial håning og drukningsdøden.

Den samme øvelsen klarer ikke Xiaomi å gjøre for sin 15T Pro, og den drukner derfor i en haug av bedre sammenskrudde og mer premiumpregede konkurrenter.