9 hours ago
1
Meninger
Kommentar
«Tiggerferd», sier den russiske ambassaden i Oslo om Zelenskyjs Norgesbesøk. Men forholdet til Ukraina er i ferd med å snu – fra ensidig støtte til gjensidig nytte.
Utenrikskommentator i VG som har jobbet med diplomati, sikkerhet og humanitære spørsmål i to tiår. Jeg har blant annet jobbet i Forsvaret, ved den norske ambassaden, i FN og for internasjonale organisasjoner. Jeg har bodd i Midtøsten, Sør-Asia, Afrikas Horn og USA, og har operativ erfaring fra flere krigs- og konfliktområder. Jeg har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London. Jeg skriver fra Oslo, men trives best i felt.
Foto: Gøran Bohlin / VGSpørsmålet er ikke bare hva vi kan gjøre for Ukraina.
Spørsmålet er hva Ukraina kan gjøre for oss.
Den ukrainske presidenten er på sitt fjerde besøk til Oslo siden fullskalainvasjonen i 2022.
Samtidig fortsetter Putin-regimet med sine forutsigbare forsøk på å undergrave ham.
Men dette besøket markerer et skifte.
Tirsdag ble Volodymyr Zelenskyj tatt imot av stortingspresident Masud Gharahkhani på Stortinget. Foto: Gisle Oddstad / VGZelenskyj kommer til Oslo etter en lynvisitt til Berlin, der han møtte den tyske statslederen Friedrich Merz.
Avtalen med Tyskland er den mest omfattende avtalen så langt om forsvarssamarbeid, kompetansedeling og droneproduksjon, ifølge Zelenskyj selv.
Statsminister Jonas Gahr Støre møter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i regjeringens representasjonsbolig, 14. april, 2026 Foto: Cornelius Poppe / NTBI Oslo er Støre og Zelenskyj enige om en erklæring om tettere forsvarssamarbeid.
Norge bidrar til droneproduksjon i Ukraina.
Til gjengjeld får vi tilgang til erfaring og teknologi utviklet i krig.
Det sier noe om retningen.
Zelenskyj reiser ikke lenger bare for å be om støtte. Han reiser også for å tilby noe.
Nå foreslår han tettere samarbeid om europeisk sikkerhet, blant annet et felles system for å beskytte luftrommet – bygget på erfaringene fra krigen.
Dette er erfaringer Europa selv trenger.
Andrej (44) ble skadet av en fiberoptisk FPV-drone og mistet synet. Men utrolig nok overlevde han angrepet fra de nye dronene som nå endrer slagmarken i Ukraina. Foto: Kyrre Lien / VGKrigen har vært blodig. Men den har også tvunget frem ny kompetanse og teknologi.
Mange europeiske land har prioritert Ukraina høyt. Likevel har støtten tidvis kommet for sent.
I mellomtiden har Ukraina måttet handle selv.
På et treningssenter for droneoperatører i Kyiv møtes uerfarne unge voksne for å lære seg å fly droner, nå som det nye våpenet endrer slagmarken i Ukraina. Inna (37) Foto: Kyrre Lien / VGResultatet er et unikt system. Soldater, gründere, frivillige og myndigheter jobber tett sammen.
Nye våpen går fra idé til frontlinje på få uker.
Droner produseres raskt og i stort antall. Ukrainske styrker bruker dem også til å stoppe fiendens droner i lufta – langt billigere enn avanserte missiler.
Samtidig sier krigen noe om hvor avgjørende denne teknologien er blitt.
Over 70 prosent av tapene på slagmarken skyldes nå droneangrep.
Krigskirkegården i Ukraina er full av drepte ukrainske soldater. Familien sørger over drepte Anton Horbenko i Dnipro i Ukraina. Han ble drept av en fiberoptisk drone på fronten. Foto: Kyrre Lien / VGVi har sett det før.
Norges lengste krig i Afghanistan gjorde Forsvaret mer operativt. Fra øvelse til virkelighet. Nå er rollene snudd.
Ukraina er i krig. Norge er i fred. Nettopp derfor sitter Ukraina på den ferskeste kunnskapen.
Foto: Andrii Marienko / AP / NTBDe utvikler teknologi i sanntid. Tester, feiler og justerer – midt i krigen.
Det gir en erfaring vi ikke kan øve oss til, men som trengs for å bevare freden.
Denne kompetansen er etterspurt langt utover Europa.
En iransk Shahed angrepsdrone, hentet fra Ukraina og vist frem under en pressekonferanse i parlamentet i London tirsdag 14. oktober 2025. Foto: Kin Cheung / AP / NTBI Midtøsten står flere land nå overfor de samme iranske Shahed-dronene som Russland bruker mot Ukraina.
Det har tvunget Ukraina til å utvikle nye og billigere måter å skyte dem ned på.
Ukraina har også inngått samarbeid med land i Gulfen, der de deler kompetanse og teknologi for å beskytte mot slike angrep.
Det gjør Ukraina relevant på nye måter.
Samtidig er Ukraina i ferd med å posisjonere seg som en teknologimakt innen moderne krigføring.
De sitter på kompetansen. De ønsker å ta en tydeligere rolle som sikkerhetsaktør.
Og de trenger kapital.
Dette er ikke lenger bare bistand.
Det er en byttehandel – der også Norge har mye å vinne.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)