Zelenskyjs hese­blesende uke avsluttes i London

Volodymyr Zelenskyj kom ikke i mål i EU i går. Unionen må gå en ny runde om bruken av fryste russiske midler til å betale Ukrainas krigføring.

De skal komme tilbake til saken i desember.

I dag vil den britiske statsministeren likevel gjøre et nytt forsøk, når han er vertskap for Zelenskyj, Natos generalsekretær Mark Rutte og den såkalte Koalisjonen av villige land i London.

Bare et fåtall er fysisk til stede i London, de fleste deltar digital, blant dem den norske statsministeren Jonas Gahr Støre.

Starmer har tre hovedmål med dagens møte:

• Øke presset på ledere internasjonalt for å få dem til å slutte å bruke russisk olje og gass.
• Komme i mål med bruken av fryste russiske midler for å kunne bruke dem på å finansiere forsvaret av Ukraina.
• Presse på for å øke leveransene av langdistansemissiler til Ukraina.

Selv annonserer han at britene leverer 140 missiler raskere enn planlagt, for å støtte Ukraina gjennom vinteren.

Del av en pakke på til sammen 5000 missiler som bygges i Belfast.

De skal også diskutere hva mer som kan bli gjort for å beskytte energileveranser, som Russland systematisk ødelegger.

En heseblesende uke

London-møtet avslutter en uke med opp- og nedturer for den ukrainske presidenten. Det begynte i Det hvite hus for nøyaktig én uke siden:

• Fredag 17. okt: Zelenskyjs ønske om å få tilgang til langtrekkende Tomahawk krysserraketter ble ikke innfridd. Trump oppfordret den ukrainske presidenten til å inngå en avtale, som svarte med at det er opp til Russland å stanse krigen.
• Mandag 20. okt: Trump sier han ikke tror Ukraina kan vinne krigen. Den ukrainske presidenten sier han er klar til å møte Trump og Putin til et planlagt møte i Budapest.
• Tirsdag 21. okt: Det planlagte toppmøtet mellom Trump og Putin i Ungarn avlyses. – Jeg er ikke interessert et bortkastet møte, sa Trump om beslutningen.
• Onsdag 22. okt: USA innfører sanksjoner mot de største russiske oljeselskapene Rosneft og Lukoil. Trump håper det presser Putin til å bli mer forhandlingsvillig. Zelenskyj besøker Norge og Sverige, og får penger til energisikring og avtale om kjøp av jagerfly.
• Torsdag 23. okt: EU vedtar sin 19. sanksjonspakke mot Russland. Den innebærer blant annet et forbud mot import av flytende russisk naturgass (LNG) og straffetiltak mot den russiske skyggeflåten. Zelenskyj deltar på EU-toppmøtet, som diskuterer bruk av fryste russiske midler, uten å komme i mål.
• Fredag 24. okt: Koalisjonen av villige land møtes i London. Britenes statsminister Keir Starmer tar imot Zelenskyj i London, og vil øke presset mot Putin ytterligere.

Øker presset på Putin

Koalisjonen av villige skal i ettermiddag diskutere hvordan den kan bidra til å styrke Ukraina og svekke Russland.

– Putin er den eneste som ikke ønsker å få en slutt på denne krigen. Igjen og igjen nekter han å ta imot invitasjonen om å få til en fredsløsning. Derfor må vi øke presset. Ukrainas sikkerhet er viktig for oss alle. Det som skjer langs frontlinjen der, former vår felles fremtid, sier Keir Starmer i forkant av dagens møte.

Denne uka har USA sanksjonert to av Russlands største oljeselskaper, etter at Storbritannia gjorde det samme i forrige uke. EU har også kommet med sin 19. sanksjonspakke mot Russland, som også rammer oljehandelen.

Fryste russiske midler

Og så har Ukrainas allierte fått fart på arbeidet med å bruke fryste russiske midler. Men særlig Belgia, der pengene ligger, er skeptisk.

– De som forsinker denne beslutningen, ikke bare forsinker vårt forsvar. De forsinker også sin egen vekst, sa Volodymyr Zelenskyj til EU i går.

Han lovte at Ukraina vil bruke mye penger på å kjøpe europeiske våpen. Men sa at han helst trenger pengene tidlig i 2026.

– Dette er tidspunktet for å ta i bruk russiske midler og jeg ber om deres fulle støtte.

EU-kommisjonen ønsker å bruke de russiske midlene som basis for et lån til Ukraina, tilsvarende over 1.500 milliarder norske kroner. Ukraina skal betale lånet tilbake når Russland har betalt kompensasjon for krigen.

EU er avhengig av Belgias støtte. 86 prosent av EUs konfiskerte midler fra den russiske sentralbanken er i Belgia. Det tilsvarer to tredeler av slike midler i hele verden, ifølge blant andre The Guardian.

Belgia er bekymret for å bli sittende alene med et enormt økonomisk ansvar, hvis det ikke garanteres for bruken av de russiske pengene, i tilfelle noe går galt.

Men flere i EU frykter at euroen kan bli utfordret hvis det skapes et inntrykk av at innskudd kan konfiskeres.

I går sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen at Norge burde være med å garantere for lånet.

Kreml har kalt planene tyveri og sagt at Russland vil forfølge ethvert individ eller land som tar russiske penger.

EU-toppmøtet sendte saken videre til EU-kommisjonen i går. Pengene ble ikke nevnt i uttalelsen som ble vedtatt. Diskusjonene vil fortsette i møtet i London i ettermiddag.

Også britene sitter på store summer i konfiskerte russiske midler. I ettermiddag blir det klart om den britiske statsministeren kan få til noe i Koalisjonen av villige land, som gir Zelenskyj en opptur på slutten av en hektisk uke.

Er du interessert i flere utenrikssaker? Hør Urix sin podkast her: