2 hours ago
4
Volodyr Zelenskyj har med seg en hel hale med europeiske ledere til møtet med Donald Trump. Det trenger han for ikke å bli overkjørt av Trump og hans venn Vladimir Putin.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Ukrainas president har nok dårlige minner om Det hvite hus. Da han var der sist, den 28. februar i år, endte det i et verbalt slagsmål med president Trump og hans visepresident J.D. Vance.
Zelenskyj ble behandlet på en måte som minnet mest om en barnehage.
Mandag får han med seg nesten et fotballag med europeiske ledere som støtte når han igjen skal i møte med Trump:
EU-sjefen Ursula von der Leyen, Tysklands Friedrich Merz, Frankrikes Emmanuel Macron, Storbritannias Keir Starmer, Finlands Alexander Stubb og Italias Georgia Meloni, samt NATO-sjef Mark Rutte, skal være med.
De europeiske lederne kommer og ber nærmest på sine knær om at USA må støtte dem og Ukraina. Europa innser at de er avhengig av USA for å holde Russland unna.
For Zelenskyj er det helt avgjørende at han har europeiske venner nå. USA under Trump har til nå vært en berg-og-dalbane med Det hvite hus-besøket som en av dalene. Med de viktigste europeiske lederne last og brast med ham, er det enklere for Zelenskyj å ta opp kampen med Putin i fredsforhandlinger.
Om det blir noe trepartsmøte neste uke - som Donald Trump står på at han vil ha?
Det er i hvert fall ingen tegn fra Vladimir Putin om at han er klar for det.
Om Trump-møtet i Alaska var en stor seier for Putin, så vil det tolkes annerledes hvis han må «nedverdige» seg til å møte Zelenskyj - en gang en anerkjent komiker også på russiske TV-skjermer.
Zelenskyj sier at fredsforhandlinger om Ukraina bør ta utgangspunkt i frontlinjene der de er nå. Det betyr at han sier et klart nei til Putins krav, som er at Ukraina trekker seg ut av den delen av Donbas-området som de fortsatt kontrollerer.
Riktignok skal russerne til gjengjeld gi fra seg noen små lommer i andre regioner, men Zelenskyj kan ikke gi etter på Donbas-kravet. Hvis han trekker ut sine styrker der, vil Ukraina aldri få tilbake dette området.
Her har ukrainerne bygd flere linjer med grøfter, bunkere og tankfeller som effektivt har holdt Russland unna. Dette er et festningsverk som Kyiv for all del ikke vil gi fra seg.
Putin krevde i møtet med Trump at Ukraina skal gi fra seg frivillig et område som russerne - tross flere års kamp - ikke har klart å erobre militært. De europeiske lederne er enig med Zelenskyj at det er en særdeles dårlig idé. Zelenskyjs «hjelpere» må være klare om Trump prøver å overkjøre Ukraina-presidenten i Det hvite hus nok en gang.
Akkurat nå tyder det på at frontene også blir de nye landegrensene. Det er vanskelig å tolke det på annen måte. Ukraina har til nå sagt nei til å gi fra landområder, men innser trolig at det er nødvendig for å oppnå fred. Uansett må det være Kyivs valg - og ingen andres.
Samtidig må det som Putin kaller «de underliggende årsakene», og som blant annet går ut på at han vil nekte Ukraina å bli NATO-medlem og at landet må bygge ned sitt militære, avvises. Om den russiske presidenten får gjennomslag på disse punktene, er det farlig for mange.
Han kan bli oppmuntret til nye tokt for å erobre land - kanskje først til Georgia og Moldova, men folk i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen frykter at de også kan bli ofre. I både Estland og Latvia utgjør etniske russere nesten en fjerdedel av befolkningen, noe som Putin kan bruke som påskudd for å starte krig. Samtidig er det viktig å understreke at alle disse tre er NATO-medlemmer.
En NATO-lignende sikkerhetsgaranti skal også ha vært et viktig punkt i forhandlingene mellom Putin og Trump i Alaska. Ifølge Trumps Ukraina-utsending, eiendomsmagnaten Steve Witkoff, skal Putin ha akseptert at USA og europeiske land gir Ukraina sikkerhetsgarantier som en del av en fremtidig fredsavtale.
Men vil Trump selv gå med på dette? Vil han være villig til å sende amerikanske soldater i kamp med russere om Moskva bryter fredsavtalen? Det er vanskelig å se for seg.
Europeiske ledere jobbet intenst sist uke for å hindre at det verste skulle skje: At Trump skulle avgi ukrainsk land til Putin på vegne av Zelenskyj. Det skjedde heldigvis ikke. Men hvor tøffe i trynet blir de europeiske lederne i mandagens møte? De har til nå gitt etter for Trump for eksempel når det gjelder å øke bevilgningene til forsvarsbudsjettene og betalt for de amerikanske våpnene som nå sendes til Ukraina.
Denne gang er det viktig at Europa ikke lar seg overkjøre av verdens mektigste mann. Heldigvis står de fortsatt helhjertet bak Ukraina, men de trenger USA med på laget.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US) ·