1. mai angår også kristne

Det hevdes innimellom at 1. mai ikke lenger har betydning. At kampen er vunnet, og at dagen kan tones ned. Men for mange kristne velgere er nettopp dette et varsko. I kristen tradisjon står rettferdighet, omsorg for de svakeste og ansvar for hverandre sentralt. Da kan man ikke bare se på mens arbeidslivet blir mer utrygt for dem som har minst å stille opp med.

Bibelen er full av påminnelser om at fellesskapet skal løfte dem som faller utenfor. Likevel ser vi i dag økende forskjeller, mer midlertidighet og et press på arbeidsfolk som gjør at mange sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Å svekke 1. mai i en slik tid er ikke nøytralt. Det er å fjerne en av de få dagene der vanlige mennesker kan stå sammen og kreve rettferdighet – ikke bare for seg selv, men for alle.

Noen omtaler 1. mai som «symbolpolitikk». Men symboler betyr noe. Korset er et symbol. Dåpen er et symbol. De peker på noe større – på verdier som forplikter. Slik er det også med 1. mai. Den peker på et samfunn der ingen skal stå alene, og der arbeid skal gi trygghet, ikke frykt. I Evje og Hornnes har vi lang tradisjon med å avholde gudstjeneste i kirka på 1.mai. Jeg vil takke kirka for dette gode og viktige samarbeidet over flere år.

Derfor vil jeg også rette en tydelig takk til alle arbeidsfolk – de som står opp tidlig, bærer velferden på skuldrene sine og holder hjulene i gang. De som sjelden får applaus, men som fortjener den hver eneste dag. Uten dem stopper Norge.

Og nettopp derfor er det viktig at folk organiserer seg. Fellesskap er ikke bare et ideal – det er et praktisk verktøy. Når arbeidstakere står alene, taper de. Når de står sammen, flytter de fjell. Å være organisert handler ikke om partipolitikk, men om å ta ansvar for hverandre og sikre at rettferdighet ikke bare blir et ord, men en realitet.

For kristne som tar nestekjærlighet på alvor, er det vanskelig å se hvorfor en dag som løfter fram solidaritet og rettferdighet skulle være mindre viktig i dag enn før. Tvert imot: Når forskjellene øker, blir fellesskapet enda viktigere.

1. mai er ikke bare en kampdag for fagbevegelsen. Det er en påminnelse om et ansvar mange kristne allerede kjenner godt: Å stå opp for dem som trenger det mest.