13-åringer rekrutteres til granatangrep, mens politikerne lover mer av det som ikke virker

Bildet: Illustrasjonsbilde av kokain fra ulike beslag hos Kripos. I kappløpet om å fremstå mest handlekraftige og mest harde mot kriminaliteten, har politikerne utviklet tverrpolitiske skylapper, skriver innleggsforfatterne. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Regjeringen lover hardere straff og strengere grenser. Men så lenge narkomarkedet er ulovlig, vil volden fortsette å lønne seg.

To 13-åringer og to 15-åringer ble innbrakt etter granatangrepet på Bislett. En av 13-åringene skal ha blitt tilbudt 30.000 kroner for ugjerningen.

Kort tid før skal en 24-åring ha blitt bortført i taxi. Familien mottok så en trusselmelding, som politiet antar kommer fra personer knyttet til det svenske Foxtrot-nettverket. Der ble de presset for 15–20 millioner kroner. Granatangrepet var mot et næringslokale tilknyttet et av den bortførte 24-åringens familiemedlemmer.

Like etter granatangrepet ble tre gutter på 12, 13 og 14 år innbrakt av politiet i Sarpsborg og siktet for trusler med skytevåpen. Den ene var i besittelse av et håndvåpen. Politiet kobler hendelsen til granatangrepet.

Natt til tirsdag smalt det igjen. Et serveringssted på Strømmen ble utsatt for et granatangrep. To menn på 18 og 19 år er pågrepet. Det skal også ha blitt skutt mot serveringsstedet natt til lørdag. Ifølge politiet har granatangrepet på Strømmen koblinger til Foxtrot-nettverket og granatangrepet på Bislett.

Lokker med glamorøst liv

Det går innpå oss når så unge mennesker kobles til så alvorlig kriminalitet. Unge rekrutteres aktivt på sosiale medier med bilder av seddelbunker, champagne og fine biler. Kriminelle oppdrag annonseres på sosiale medier, ofte av unge som får betalt for å publisere på egne profiler. Når interessen er fanget og kontakt opprettet, flyttes samtalen inn på krypterte meldingstjenester.

De fleste som rekrutteres, er unge menn i vanskelige livssituasjoner. De er ofte utsatt for vold tidligere. Nettverkene spiller på følelsesmessige behov for tilhørighet og anerkjennelse. Og lokker med raske penger, makt og status.

Barn og unge brukes i økende grad av organiserte kriminelle grupper over hele Europa. De unge som sendes til frontlinjen, aner ofte ikke hvem som trekker i trådene. De utnyttes til å ivareta de kriminelle nettverkenes innbringende posisjoner på rusmiddelmarkedet. Det står om milliarder for de mest dominerende av dem. Det lukrative markedet genererer så mye penger og makt at politiet nå anser nettverkene for å utgjøre en «vedvarende og voksende trussel mot sentrale samfunnsstrukturer».

Vekk med skylappene

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover «knallharde tiltak», som strengere kontroll ved grenseovergangene, mer inndragning av utbytte og flere politifolk. Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil ha institusjoner med mer tvang og låste dører. Fremskrittspartiet vil også senke den kriminelle lavalderen.

I kappløpet om å fremstå mest handlekraftige og mest harde mot kriminaliteten har politikerne utviklet tverrpolitiske skylapper. Tiltakene vil dessverre utgjøre liten forskjell. Globalt omsettes det mer penger på illegale rusmidler enn på kaffe, kakao og sukker til sammen. Til tross for intens global bekjempelse, med enorme ressurser og harde virkemidler, har tilbudet og etterspørselen eksplodert i størrelse.

Ifølge UNODC har antallet som bruker ulovlige rusmidler, økt fra 246 millioner i 2013 til 316 millioner i 2023. Forbudspolitikken har skapt et farlig, globalt illegalt marked og desto hardere tiltak som settes inn, desto mer risikofylt og lukrativt blir markedet. Dermed øker villigheten til å bruke vold. Profitten investeres i boligmarkedet, fond, velferdstiltak og annen lovlig virksomhet. Ifølge Økokrim samarbeider de kriminelle nettverkene i Norden nå om hvitvasking. Kontanter fraktes til naboland for lettere å få utbyttet inn i den lovlige økonomien.

Globalt nettverk

DNB rapporterer om rekordhøy hvitvasking og peker på at den klassiske hvitsnippforbryteren har fått følge av organiserte kriminelle nettverk. Dette handler om langt mer enn såkalt «svenske tilstander». Norge er fullt integrert i global organisert kriminalitet. Det er den marokkanske og den albanske mafiaen som, ifølge Kripos, har dominerende posisjoner på det norske markedet. Også de kobles til voldsoppdrag.

Regjeringen sier de skal være tøffe mot kriminaliteten og tøffe mot årsakene til den. Da må de våge å se på tiltak som faktisk kan redusere inntektene til de kriminelle nettverkene. Og her finner vi elefanten i rommet.

Det er ansett som for kontroversielt å diskutere hvordan statlig regulering av rusmidler kan bidra til å svekke makten til de kriminelle nettverkene. Og det selv om FNs høykommissær for menneskerettigheter nå tar til orde for ansvarlig regulering, nettopp for å «eliminere fortjenesten av illegal handel og vold». Også FNs spesialrapportør for retten til helse peker på at forbudspolitikken «bidrar til eksistensen av et uregulert marked med sterkt iboende voldspotensial».

Løs årsakene

FNs utviklingsprogram (UNDP), som er verdens største utviklingsorganisasjon, publiserte nylig en rapport som understreker at forbudspolitikken har mislykkes og ført til korrupsjon, vold, massefengslinger og helsekriser.

UNDP understreker at selv om stadig flere land går inn for kunnskapsbaserte reformer med avkriminalisering og skadereduksjon, så vil ikke dette hindre at de kriminelle nettverkene fortsetter å dominere markedene.

Til syvende og sist handler dette om hva slags samfunn vi ønsker å være. Skal vi fortsette å bekjempe symptomene eller våge å gå inn for å faktisk løse årsakene?