Fy! sier jeg til samfunnet.

Men ordet har festet seg i ordbruk. Politikere sier det gang på gang.

I 1946 fødtes det mange barn i Norge. Det var helt vanlig at familiene da og på 1950- og 60-tallet hadde 3 eller flere barn. Så landet hadde på 1970-tallet og framover til ca 2015 en stor og sterk arbeidsstyrke. Det var denne som arbeidet opp oljealderen vår og den rikdom som fulgte med den. Det er disse arbeidsfolkene som nå kalles eldrebølgen. De har gjort sin arbeidsinnsats for Norge, men nå er de blitt en økonomisk farefull bølge! Fy! sier jeg til samfunnet – det er en skam at de styrende lokalt og nasjonalt bruker dette ordet om våre eldre, det vil si de som bygde det landet vi har i dag.

Våre nåværende stortingsrepresentanter har en gjennomsnittsalder på noe over 40 år. I bystyret i Kristiansand er ca 65% av de sittende representanter under 50 år. Det betyr at disse unge styrende, nasjonalt som lokalt, har lett for å glemme de eldre. Eldrepolitikk er uinteressant. De snakker eldrepolitikk i en tone som om det hadde vært godt om eldre ikke fantes. En toppbyråkrat i Kristiansand presterte å si i debatt om vedlikehold av kommunale boliger for vanskeligstilte at: Du vet, det er mye mer interessant med Kunstsiloen!

Det er flere eldre nå enn for 50 år siden. Men er det slik at de eldre – pensjonistene – får pengene sine som en ren gave fra samfunnet? Slett ikke! Pensjonsrettighetene sine har de tjent opp gjennom yrkeslivet ved å betale inn til staten pålagte pensjonspenger år for år. Det betyr at de eldre ikke er forsørget av samfunnet. Noe det ofte sies at de er. Men det er galt. De eldre er selvforsørget! Og – de eldre betaler hele tiden skatt, utgifter og avgifter på lik linje med de yrkesaktive. Minstepensjonister betaler ikke skatt hvis de ikke har formue. Men straks de har en formue på noen hundre tusen kroner – hvor egen bolig også teller som formue – må de betale formueskatt. Dessuten – minstepensjonen i rike Norge er så lav at den er godt under den internasjonale fattigdomsgrensen. Så ”rike” Norge?

Til slutt noe å merke seg: Det er regnet ut at ¾ av alle norske pensjonister koster vårt samfunn i deres pensjonisttid ingenting helt til sin dødsdag.

Det norske samfunnet bør behandle sine eldre på en bedre måte enn i dag. Og dette handler ikke først og fremst i vår valgtid om partier og politisk ståsted og politisk valgflesk. Det handler om vårt menneskesyn!

Åpen