1461 dager i Putins helvete

AFTENBLADET MENER: Fire år er gått siden Russlands feige angrep på Ukraina. I skyttergravene betaler hundretusener med sine liv for Vladimir Putins forrykte ideer.

Den ukrainske soldaten Kostiantyn Bychek ble såret i et russisk angrep i april 2025. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022 tok Vesten på senga. Det burde den ikke gjort, for tegnene var ikke til å ta feil av.

Når de fleste i Europa og USA likevel ble sjokkert, forteller det mye om hvor fast den hadde festet seg, forestillingen om en grunnleggende regelbasert verden, der stormaktskonflikter skulle løses i forhandlinger og gjennom diplomati. Det var vanskelig å innse at noen ser helt annerledes på verden.

Russlands diktator, president Vladimir Putin, betrakter et uavhengig og vestvendt Ukraina som en eksistensiell trussel mot Russland. Han anerkjenner ikke at «Ukraina» finnes. Han mener at Ukraina er en del av det «stor-Russland» han ønsker å gjenopprette.

Etter at Donald Trump kom tilbake som president i USA har Ukrainas kamp for å overleve blitt enda vanskeligere. Trump beundrer Vladimir Putin, og ønsker en «fred» som langt på vei innebærer en ukrainsk kapitulasjon. Ukrainas president Volodomyr Zelenskyi navigerer i et minefelt i sin utrettelige kampanje for økt økonomisk og militær bistand til motstandskampen.

Den høyeste prisen betales daglig i skyttergravene. Hundretusener av unge soldater har mistet livet eller blitt kvestet for livet. Tross all moderne teknologi, tross fjernstyrte droner og satellittovervåking og kunstig intelligens, minner skyttergravene og de fastlåste frontlinjene mer om bildene fra de endeløse slagene i første verdenskrig for over hundre år siden.

I Russland er tapstallene hemmelige, og det er straffbart å omtale dem. Men trolig er rundt en million soldater drept, såret eller savnet i Ukraina. Putins propagandamaskin legger lokk på blodbadet for å kunne rekruttere nye soldater og beholde folkelig støtte til krigen. I Ukraina er de store tapene offentlige i langt større grad. Den ukrainske hæren sliter med rekrutteringen og har også vært hemmet av desertering i stort omfang.

Invasjonen av Ukraina har endret verden. Invasjonen førte både Sverige og Finland inn i forsvarsalliansen Nato, og invasjonen har, sammen med USAs nye og mer fiendtlige holdning til Europa, ført til en forsvarspolitisk reorientering i mange europeiske land og et mer samlet EU.

Norge har jevnt og trutt økt sine bidrag til Ukraina, og skal i tillegg investere massivt i eget forsvar de kommende årene. Det er helt nødvendig, for alle europeiske land må ta mer ansvar for sin egen sikkerhet når USA vender seg bort.

Dilemmaet er selvsagt at vi fortsatt er svært avhengige av våpenmakten til USA. Statsminister Jonas Gahr Støre gjør rett når han stadig minner Trump på at de russiske atomvåpnene som befinner seg like ved grensa mellom Finnmark og Russland ikke er rettet mot Norge.

De er rettet mot USA.