15 hjelpearbeidere, ambulanser og brannbiler forsvant. Nå viser gransking hva IDF-soldatene gjorde.

Nesten tusen skudd ble avfyrt da 15 palestinske hjelpearbeidere drept, viser ny rapport.

Den israelske hæren innrømmer å ha angrepet ambulanser som skulle evakuere sårede. De sønderskutte bilene ble funnet delvis begravd i sanden. Foto: EYAD BABA / AFP

Flere av de palestinske arbeiderne ble henrettet på kloss hold.

Det kommer frem i en ny, uavhengig gransking utført av forskningsgruppene Earshot og Forensic Architecture.

Rapporten bygger på vitneforklaringer, mobilvideoer, lydopptak, satellittbilder og annet åpent kildemateriale.

Slik har forskerne rekonstruert hendelsen natt til 23. mars 2025 digitalt, minutt for minutt.

Beskutt i timevis

Ifølge rapporten var ambulansene tydelig merket og hadde utrykningslysene på.

Gjennom analyse av lyd- og videoopptak har forskerne dokumentert minst 910 skudd. Nesten alle, 844, skal ha blitt avfyrt i løpet av fem minutter og 30 sekunder. Minst fem skyttere skjøt samtidig.

Rapporten konkluderer med at israelske soldater lå i bakhold på en høyde med fri sikt mot kjøretøyene. Den mest intense skytingen varte i flere minutter, men hele hendelsesforløpet strakte seg over flere timer.

Ifølge granskerne finnes det ingen dokumentasjon på at soldatene ble beskutt.

Soldatene skal deretter ha beveget seg ned mot ambulansepersonellet mens de fortsatte å skyte. Minst åtte skudd ble avfyrt på svært kort hold, ifølge lydanalysen. Ett av dem kan ha blitt avfyrt fra rundt én meters avstand.

Blant de drepte etter angrepet var åtte ansatte i Palestinsk Røde Halvmåne (PRCS), seks fra Palestinsk sivilforsvar og én ansatt i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa).

To hjelpearbeidere overlevde. Den ene ble løslatt etter kort tid. Den andre ble holdt i israelsk varetekt i 37 dager før han ble løslatt uten tiltale, ifølge rapporten.

De døde ble senere funnet begravd i sanden sammen med vrakene av ambulansene og brannbilene de kjørte

Endret forklaring

I etterkant av angrepet har det israelske militæret måttet endre sin forklaring en rekke ganger.

I dagene etter hendelsen ble 14 av de drepte funnet i en massegrav nær stedet. Kjøretøyene var knust og delvis begravet.

28. mars 2025, noen dager etter hendelsen, innrømmet det israelske militæret at soldater hadde skutt mot ambulanser og en brannbil.

Senere uttalte militæret at kjøretøyene hadde nærmet seg uten lys eller nødsignaler.

Etter at mobilvideo fra en av de drepte ble publisert i internasjonale medier, trakk militæret tilbake påstanden om at lysene var av.

20. april 2025 fremkom det i en intern granskning at det israelske militæret konkluderte med at hendelsen skyldtes «flere profesjonelle feil» og mangelfull rapportering. Militæret avviste at det hadde funnet bevis for henrettelser og beskrev situasjonen som en «fiendtlig kampsone».

Det ble ikke anbefalt straffeforfølgelse, men én offiser fikk en reprimande og en annen ble fjernet fra sin stilling.

Militæret har også hevdet at seks av de drepte i ettertid ble identifisert som medlemmer av Hamas, uten å legge frem offentlig dokumentasjon på dette.

Totalforandret område

Satellittbilder viser at det ble gjort omfattende gravearbeid på stedet kort tid etter angrepet.

Området ble senere en del av den såkalte Morag-korridorenMorag-korridorenEn militær sikkerhetssone i den sørlige delen av Gaza-stripen, etablert av det israelske forsvaret (IDF) i 2025. Den skiller storbyen Rafah fra resten av Gaza. og et hjelpedistribusjonssted drevet av den israelsk- og USA-støttede Gaza Humanitarian Foundation.

Palestinsk Røde Halvmåne, sivilforsvaret og FN-organisasjoner har avvist den israelske granskningen.

– Medisinsk personell skal beskyttes. Man kan ikke skyte først og undersøke etterpå, sier jurist Katherine Gallagher ved Center for Constitutional Rights til Drop Site News.

Rapporten ble lagt frem i det britiske parlamentet 24. februar 2026.

Israel avviser anklager om at soldater bevisst henrettet hjelpearbeidere.