14 hours ago
3
De neste månedene kan bli bra for Norge, men dårlig for nordmenn.
Publisert 26.05.2026 20:07
The New York Times skriver at det er rundt 1500 skip som sitter fast i Persiabukta fordi passasjen gjennom Hormuzstredet ikke er trygg.
Det betyr at rundt 1500 kapteiner venter på gode nyheter fra forhandlingene mellom Iran og USA, som har vært i krig siden 28. februar, da USA og Israel startet angrepene mot prestedømmet.
– Det er snaut 25 av skipene der nå som har tilknytning til Norge, sier Audun Halvorsen, som er direktør for beredskapsavdelingen i Rederiforbundet.
Klar betingelse
Hvis partene blir enige om en avtale, må den fastslå at navigasjonsfriheten fullt ut skal respekteres.
Det mener Gabriel Fuentes, som er postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi hos Norges Handelshøyskole (NHH).
Hvis olje- og matprisene i land som Norge skal gå ned igjen, fordi denne viktige handelsveien finner tilbake til normal virksomhet, er det ifølge Fuentes en forutsetning at ingen av partene vil fortsette å kontrollere stredet helt eller delvis.
– Hvis denne betingelsen oppfylles, vil en rask tømming av ventende skip sannsynligvis følge, med en umiddelbar nedadgående effekt på oljeprisene. Hvis betingelsen ikke er oppfylt, vil vi se noen fartøy komme ut, men ikke flertallet, sier Fuentes til TV 2.
Vil ta flere måneder
Halvorsen poengterer at den nærmeste fremtiden for Hormuzstredet er uforutsigbar og usikker.
– Selv med en politisk løsning og enighet mellom partene, vil det ta lang tid før dette normaliserer seg. Dette vil gjenspeiles både i priser og alle typer globale verdikjeder lenge etter at den regionale situasjonen i Gulfen er løst, sier Halvorsen til TV 2.
De fleste av skipene i Persiabukta har vært der siden krigen brøt ut.
– Etter havretten er jo skip pålagt å ha mannskap om bord. Så du kan ikke bare forlate et skip til havs. Men tilstanden eller forholdene om bord varierer veldig, forteller Halvorsen.
Seriøse rederier klarer å opprettholde forsyninger og har kanskje fått gjennomført mannskapsbytter, mens mindre eller useriøse aktører til og med kan ha gått konkurs.
– Man er kjent med at for en del mannskap så er den humanitære situasjonen om bord blitt ganske dramatisk, sier Halvorsen til TV 2.
Det er nå tre måneder siden skipstrafikken ble blokkert.
Mye blir dyrere
– Det er kanskje litt for tidlig å si noe om vi ser det på matprisene i dag, men det vil nødvendigvis komme, sier forsker Roger Hammersland i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han viser blant annet til høyere transportkostnader og gjødselpriser som årsaker til at vi må regne med høyere prisstigning enn normalt på matvarene.
– Litt lenger frem i tid vil vi også kunne få ganske sterke effekter på tilbudet av matvarer, altså det som produseres.
– Jeg tror effektene kan bli langvarige. Det er erfaringen fra lignende sjokk tidligere. Vi kan stå overfor et sjokk med langvarig ettervirkning.
Konsekvensen blir todelt her i landet.
– På den ene måten er det positivt, for høyere olje- og gasspriser gir økte eksportinntekter, høyere statlige inntekter og mulighet til å bruke mer over statsbudsjettet. Det virker ekspansivt på norsk økonomi, mens det er negativt for vanlige folk og husholdninger.
– Dette vil føre til høyere drivstoffpriser, høyere strømpriser og importerte varer vil bli dyrere. Ikke minst på grunn av høyere energi- og fraktkostnader.
– Så er det bra for Norge, men dårlig for nordmenn?
– Ja, på kort sikt kan man si det sånn. Men over tid vil svakere vekst ute også kunne slå inn i norsk økonomi, sier Hammersland.
Praktiske utfordringer
Shippingselskapene må også finne ut av hvilke skip som kan seile først, hvilke ruter de skal ta og forsikre seg om at rutene er frie for minene som er lagt ut i stredet.
Minene som Iran har lagt ut i stredet, inkluderer ifølge det britiske forsvaret miner som sitter på sjøbunnen og sender gassbobler til overflaten, som kan forårsake alvorlige skader på skrog.
Audun Halvorsen i Rederiforbundet mener det vil ta «flere måneder» å normalisere skipstrafikken fra det øyeblikket en avtale foreligger.
– Det er blant annet nettopp fordi deler av hovedleden midt i stredet, som skipstrafikken normalt bruker, er minelagt. Det betyr at man må ha en type mineryddingsoperasjon som sannsynligvis tar måneder, anslår Halvorsen.
– Og så har du jo en voldsom opphopning av skip på begge sider. Bare det å lage et trafikksystem for transitt gjennom stredet vil være utrolig krevende, legger han til.
Før krigen var det ifølge The New York Times rundt 130 skip som seilte gjennom Hormuzstredet hver dag.
Frykt
Om lag 20 prosent av verdens olje- og gasstransport ble fraktet via denne ruten.
– Redere og operatører vil forbli forsiktige, gitt risikoen for å bli fanget igjen hvis konflikten gjenopptas, sier Fuentes til TV 2.
– Det vanskeligere problemet kan dukke opp på mellomlang sikt. Fartøyene vil trenge en lang og jevn periode med trygghet før de kan returnere til Persiabukta på normale nivåer, mener Fuentes.
Postdoktoren ser for seg at det blir nødvendig med høye eksportnivåer for norsk olje- og gass gjennom vinteren som kommer, for å erstatte deler av oljeforsyningen i Persiabukta.
– For allmennheten, spesielt gjennom matvarepriser, kan man også vente en nedjustering dersom energiprisene avtar. Hovedspørsmålet er om det finnes tilstrekkelig garanti for at en langvarig fred vil holde, kommenterer Fuentes, som selv har jobbet på handelsskip.
Enda en bekymring
Gabriel Fuentes fra NHH mener at utviklingen i Hormuzstredet er spesielt interessant for USA, for den amerikanske regjeringen, fordi den også bør bekymre seg for problemene som Panamakanalen står overfor i tredje kvartal.
Det skyldes ventede klimaforstyrrelser og mulige tørkeforhold, forklarer postdoktoren. Værfenomenet El Niño er nemlig i anmarsj.
– Dette er viktig fordi kanalen har blitt stadig mer relevant for amerikansk olje- og gasseksport, som nå sees som en erstatning for forsyningen fra Persiabukta, sier Fuentes.
English (US)