40 astronauter til Norge for å inspirere unge

– Når vi får en månebase om ti år, trenger vi flere norske astronauter med forskjellig yrkesfaglig bakgrunn, sier Jannicke Mikkelsen.

Hun var nylig i Washington, D.C. for å fortelle om sine døgn som fartøysjef i verdensrommet.

NRK møtte henne på den norske ambassaden. Der ga hun bort ett av ti norske flagg som var med på fjorårets forskningstokt over begge polområdene.

Mikkelsen mener astronautrollen er i ferd med å endre seg.

– Framtidens astronauter er også fagarbeidere som kokker, snekkere, rørleggere og ingeniører, sier hun.

For ett år siden ble Jannicke Mikkelsen den første som fløy i verdensrommet med det norske flagget på drakten.

Nå vil hun inspirere flere.

Første uke i september blir Oslo en møteplass for dem som har sett jorda utenfra.

Gjestelista er ikke klar, men Mikkelsen inviterer 40 av sine astronautvenner fra Europa, USA, Brasil og Japan.

– Astronauter har en unik evne til å inspirere. De gjør det lettere å forstå hva romfart faktisk handler om og hva det går an å bli, sier Mikkelsen til NRK.

Samlingen i Oslo er knyttet til det nasjonale «Romåret 2026».

Astronautene skal besøke skoler og universiteter over hele Østlandet.

Det planlegges også andre arrangementer og foredrag.

Ambisjonen er å nå rundt 18.000 ungdommer og studenter.

Målet er å få flere til å velge realfag og teknologi, og kanskje få rekruttert noen av dem.

– Jeg vil åpne opp slik at flere nordmenn kan se at det er mulig å bli astronaut. Ser du at det er mulig, sikter du høyere, mener Mikkelsen.

39-åringen ble selv rekruttert som astronaut fordi hun jobber som filmfotograf.

Et annet mål er å løfte romfart høyere på den politiske agendaen og selge Norge som romnasjon.

Astronautene skal blant annet besøke Stortinget, Nobels Fredssenter og Fram-museet.

– Det er viktig å vise den internasjonale romindustrien hva Norge har å by på. Ikke minst hvordan beslutningsprosessene skjer i et demokrati.

– Det er et uoppdaget landskap for mange av dem, mener Mikkelsen.

Hun forteller om en astronautsamling i Brasil, der 76 kolleger i Association of Space Explorers deltok. Bare 8 prosent kom fra land med demokratiske tradisjoner.

– De er nysgjerrige på Norge og hvordan utviklingen skjer her. Også innenfor bærekraft. Norge kan få en ny posisjon internasjonalt, om ambisjonsnivået økes, sier hun.

Den klassiske astronauten var gjerne en militær testpilot eller ingeniør, valgt ut av statlige romprogrammer.

Nå tar private selskaper stadig mer avanserte oppdrag i rommet og velger folk ut fra kompetanse.

Medarrangør og ektemann, Rolf-Harald Haugen, mener det trengs en større servicenæring i Norge innenfor romfart, slik det er for havbruk, olje og gass.

– Norsk romindustri er fortsatt relativt liten. Men vi har geografi, mye plass, kapital og kompetanse til å bli mye større, sier Haugen.