Sykehus varsler: Kraftig økning i unge med tarmsykdommer

1 hour ago 2



Lege peker på vestlig kosthold som en viktig årsak. Spesielt noen matvarer er «verstinger».

 Tobias Andersson / BILDBYRÅN
SKOPI: Konsultasjoner gjennomføres med skopi. Det er mer ressurskrevende når det gjelder barn og ungdom. Foto: Tobias Andersson / BILDBYRÅN

Publisert 14.02.2026 16:32

Magesmerter, endret avføringsmønster og tretthet.

Det er bare noen av tegnene på såkalt inflammatorisk tarmsykdom – en sykdom stadig flere barn og ungdom får.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har hentet ut tall på antall unge pasienter med denne sykdommen. Og: 

– Det er en kraftig økning, fastslår avdelingsleder Omid Ashtari ved sykehusets barne- og ungdomsavdeling.

Dobling i antall konsultasjoner

Fra 2019 til 2025 økte antallet barn og ungdom som ble behandlet for tarmsykdommene Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom ved Ahus med 40 prosent.

I samme periode har antall konsultasjoner blitt mer enn doblet fra 832 i 2019 til 1685 i 2025.

– Det viser at vi behandler flere pasienter, forklarer Ashtari.

Også Oslo universitetssykehus har varslet om at tarmsykdommer er økende blant barn og ungdom. 

 Goran Jorganovich / TV 2
KONSEKVENSER: Barn med tarmsykdom kan slutte å vokse, komme senere i puberteten eller bli så slitne at de må sove etter skolen, forteller lege Christine Olbjørn. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Antibiotika og renslighet 

Det er flere årsaker til at man får tarmsykdom. 

Økt bruk av antibiotika, at vi lever så renslig, forurensning og ikke-vaginale fødsler er noen av årsakene, ifølge lege Christine Olbjørn. 

Urbanisering og industrialisering av samfunnet spiller en viktig rolle.

 Gorm Kallestad / NTB
ANTIBIOTIKA: Økt bruk av antibiotika er en av grunnene til at flere får tarmsykdommer, ifølge legen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I tillegg øker risikoen hvis andre i familien har sykdommen.

I barnealder er det litt flere gutter enn jenter som er rammet, særlig når det gjelder Crohns sykdom. 

Man ser også en litt høyere forekomst blant andregenerasjonsinnvandrere. 

Men hva skyldes økningen?

 Ahus
AHUS: Lege Christine Olbjørn og avdelingsleder Omid Ashtari ved Barne- og ungdomsavdelingen poliklinikk barnesykdommer og psykisk helse. Foto: Ahus

– Noen av verstingene

Olbjørn peker på vestlig kosthold som en viktig årsak: 

– Alt som kjennetegner vestlig kosthold: høyt sukkerinnhold, høyt inntak av mettet fett, lavt fiberinnhold, rødt kjøtt og ultraprosessert mat – det er ikke gunstig.

Med et slikt kosthold får man en tarmflora som har flere «slemme» bakterier enn «snille», forklarer hun. 

 Nico Sollie / TV 2
VESTLIG KOSTHOLD: At vi spiser mer ultraprosessert mat, tror legen kan henge sammen med økningen i unge med tarmsykdommer. Foto: Nico Sollie / TV 2

– Noen av verstingene er tilsetningsstoffer, sier Olbjørn.

Det gjelder for eksempel slike tilsetningsstoffer som det er i ultraprosessert mat og energidrikker.

Et middelhavsbasert kosthold med mye frukt, grønnsaker, mindre rødt kjøtt, mer fisk og sunne fettsyrer er gunstigere, sier legen. 

– Vi har ikke tid til å stå på kjøkkenet og lage all mat fra bunnen av, men vi anbefaler at man lager mest mulig mat som består av rene matvarer hvor du ser hvor de kommer fra.

Men selv om du kun spiser rene råvarer, er du ikke garantert å unngå sykdom, konstaterer Olbjørn.

– Det er viktig å si at det er ikke noens feil eller skyld. Det handler også om uflaks. 

Satt inn tiltak

Det er mer ressurskrevende å behandle barn og ungdom enn voksne med tarmsykdommer, fordi de legges i narkose.

– For at et barn skal ligge rolige når de får et rør i munnen eller rumpa, må de i narkose. Det er et samarbeid mellom barneavdelingen og gastromedisin, forklarer avdelingslederen. 

 Christian Örnberg / Bildbyrån
KONSULTASJON: Skopi er en undersøkelse der legen bruker et rør med et kamera som tres inn i kroppen. Foto: Christian Örnberg / Bildbyrån

Ressursbruken på Ahus har derfor økt kraftig i takt med veksten i antall unge pasienter, og sykehuset har sett seg nødt til å sette inn tiltak.

Det viktigste sykehuset har gjort er å øke antall dager man har mulighet til å gjennomføre skopier i narkose, forteller Ashtari.

I tillegg har flere fått opplæring i skopi. Sykehuset har også økt fokuset på oppgavedeling og bedre organisering av dagene for å dekke behovet for konsultasjoner, forteller Ashtar.

Det ser ut til å ha gitt resultater. Foreløpige tall viser redusert ventetid.

– Vi har valgt å prioritere barn, og det er vi veldig fornøyde med og stolte av, sier Ashtari.

Read Entire Article