50 shades of kristne

KOMMENTAR: Alle kristne er mot abort, mot likestilling, mot homoer og aksepterer bare to kjønn. Nei da. Jo da. Nei da. Jo da. Nei da. Jo da. Nei da. Jo da.

Det hadde vært lettere hvis kristne var én masse, men det er de dessverre ikke. Bildet er fra misjonsarrangementet «The Send» i 2024. Foto: Fredrik Refvem

På et tidspunkt forsto Facebook at verden ikke var svart og hvit. Plutselig kunne man sette statusen sin til «It’s complicated», et alternativ til «i et forhold» eller «singel».

I Douglas Adams' bokserie Haikerens guide til galaksen stilles «det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt». Svaret superdatamaskin «Deep Thought» kommer fram til er 42. Jeg tror Facebook var nærmere sannheten.

«It’s complicated».

Kristen-Norge, for eksempel, er complicated. Som alle andre undergrupper i samfunnet vil vi gjerne at det skal være én masse. Det er jo så mye enklere, sant? Innvandrere vil ikke jobbe. Politikere er dumme. Kunstnere er galne. Folk fra Klepp kan’kje kle seg. Journalister er rauhål. Den siste der er forresten 99 prosent riktig.

Nå skal jeg slå et slag for noen gråtoner hos en sånn subgruppe, en jeg selv tilhører. Jeg skal forsøke å ikke gjøre samme feilen som jeg mener andre gjør og påstå at jeg har oversikt over hva Kristen-Norge mener. For asså, «It’s complicated».

Kirk, abort og kjønn

Forrige lørdag var jeg på en tilstelning der Charlie Kirk ble framhevet som et sunt og godt forbilde for kristne ungdommer. Noen av oss hoppet i stolen, for ... well, he’s not! Andre nikket og mente åpenbart noe annet.

Abort har vært i vinden, og der er jo Kristen-Norge mot. Eller? Nja, det politiske utslaget av «kristensynet» på abort er vel KrF’s kompromiss om at 12 uker får være greit? Kanskje er partiet på vei mot å snurpe til dette, men hvis KrF er Kristen-Norges politiske fløy, er altså abort fram til 12 uker et slags «mainstream» synspunkt, ikke KrFU-leder Ingrid Olina Hovlands personlige podkast-syn.

Meeeen så har du en flokk disipler som lener seg mot partiet Konservativts «fra unnfangelse til naturlig død». Meeeen så er det også en gjeng hippie-kristne som stemmer MDG, noen pengekristne som er gode Høyre-folk, noen spinnville som stemte på Mimir og en god klunk frihet- og Israel-kristne som stemmer Frp, et parti som lot representantene stemme etter eget hjerte i abortsaken. Noen sto på 12 uker, andre 18. I ryggen hadde de en porsjon kristenstemmer.

En annen betent sak er kjønn. To? Tre? 13? Hva skal vi mene om det, vi hvis bibler ikke bare samler støv? Tja, her er vi inne på et interessant område, for det finnes en Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold. Den slår fast, etter solide bibelstudier, at det finnes ... TO kjønn. Verken mer eller mindre.

Til mann og kvinne skapte han dem.

The End.

Felleskristen erklæring?

Felleskristen erklæring brukes som en rettesnor i disse spørsmålene, men hvem er disse felleskristne? Er det alle? Nei, sannelig, jeg sier dere: Det er ikke alle. Blant de 62 enhetene som har signert på dette dokumentet er store, toneangivende organisasjoner i Kristen-Norge som Pinsevennene, Normisjon og Norsk katolsk bisperåd. Også mer marginale miljøer som Adventkirken Sauherad, Hemsedal Høyfjellssenter, Evangelisk Orientmisjon og Voss Bønehus finnes blant underskriftene. Og ja, vi er langt inni den gamle Monty Python-sketsjen der Judean People's Front, People's Front of Judea og The Judean Popular People’s Front kjegler om hvem som hater romerne mest. De burde ha felles sak, men er splittet i ørten deler.

Hva med den store elefanten i rommet, Den norske kirke (DNK)? Jo, den har jo sine fraksjoner og fløyer. Bønnelista og Frimodig kirke, som representerer de konservative i DNK, har signert. Det har ikke den motsatte fløyen, eller de i midten, som utgjør flertallet. Biskopene har heller ikke signert.

Forvirra? Bra, det er liksom poenget. Kristen-Norge er ingen homogruppe. Sorry, ingen homogen gruppe. Det er sprikende staur her, akkurat som blant innvandrere, rørleggere, journalister og medlemmer i Rødt.

«Felleskristen erklæring» er altså felles for noen, men slettes ikke for alle. Ikke for meg, for eksempel, som – etter å ha tenkt meg grundig om – sklir stadig lenger ut i det liberale. Jeg klarer ikke å slutte å tro på Gud (jobber med saken). Men tanken om at man fastsatte absolutt alle rammer for sex og kjærlighet og vitenskap og kjønn i en nokså knapp periode i Midtøsten for 2–3000 år siden, samlet det i én fasit, signert av Voss Bønehus i 2024, den er vrien for meg å akseptere.

Sauer og gjetere

Finnes det ett kristent syn på abort? Nei. Hva med kjønn? Nei. Kristne skoler? Nei. Alkohol? Nei. På noe som helst? Nja. Det finnes en retning og et felles sted å lete etter retning, men en konklusjon? Nei. Hvis det var enighet om disse tingene, hadde teologistudiet vært nedlagt den dagen den første teologen var uteksaminert.

Partiet med det nokså bøsne navnet De Kristne (som ble til Konservativt) samlet ironisk nok nesten ingen kristne under sin paraply. Da Ingrid Olina Hovland forkynte sitt syn på abort, kolliderte det ikke bare med organisasjonen hun leder (KrFU), men også med synet til veldig mange som kaller seg kristne. Meg, for eksempel. Flott at du sa hva du mener, Hovland. Jeg er veldig uenig. Det er slettes ikke alltid uttalelsene til gjeterne representerer synet til sauene.

«It’s complicated».

Neste gang du hører noen uttale seg på vegne av «kristne», kan du bytte ordet ut med «innvandrere», «tyskere» eller «folk fra Moi». Det er i realiteten meget vann mellom båtene.

Kristen-Norge er cirka like samkjørte som sauer på utmarksbeite. Og halleluja for det!