Mens gatekjøkken, matboder og restauranter kommer og går, lever Snadderkiosken fortsatt i beste velgående.
Tekst: Sven Arthur Ljosland/Foto: Kristin Ellefsen
– Jeg vet ærlig talt ikke hvor mange pølser det går med i løpet av et år, men du kan trygt skrive «en del hundre tusen».
Det sier daglig leder Sissel Pettersen, som representerer tredje generasjon i familiebedriften. Men definitivt ikke siste:
– Jeg skal jobbe her til jeg blir pensjonist! sier sønnen Benjamin (27) etter å ha åpnet kioskluka for dagen.
Selv om mandag formiddag ikke akkurat er rushtid, trenger han ikke å tvinne tommeltotter i dag heller. En omsetning tett på 20 millioner kroner vitner om et gatekjøkken med et visst kundetilfang.
– Jeg liker at det skjer mye. Når det koker som mest, køen er lang og det er kaos, da er det gøy!
Åpnet i 1951
Det er derfor ikke fritt for at han gleder seg ekstra til denne helga.
– 16. og 17. mai er de to dagene det skjer mest hele året. Jeg gleder meg masse! sier Benjamin.
«Dagen før dagen» er også Snadderkioskens bursdag. Det var Benjamins oldefar Leif Andersen som etablerte kiosken denne dagen i 1951.
– Da sto den der hotellet ved bystranda senere ble bygget. Pappa kalte den «Ambula» fordi det var en ambulerende kiosk, forteller Kjell Andersen.
Han bidro i farens kiosk allerede som 12-åring.
Den første Snadderkiosken sto der hotellet ved bystranda senere ble bygget:
– Men jeg var bare åtte da vi kjørte ut med pølser og buljong til hopprenn i Storheia og Tinnheia, sier Kjell.
Han og datteren Sissel tar Fædrelandsvennen med på omvisning rundt i kjelleren til Snadderkiosken.
Arealet under bakken er større enn over.









English (US)