86-åring feilvurdert som døende – fratatt livsviktige medisiner

En mandag i desember i fjor gjorde Anne-Hennie Pedersen seg klar til å sende ektemannen på et planlagt avlastningsopphold på sykehjem.

Like før avreise fikk Yngvar Pedersen et anfall, og ble innlagt på Vadsø helsesenter.

Den 86 år gamle mannen har diagnosen PNES, en tilstand som kan gi bevissthetstap og anfall uten kramper.

For Anne-Hennie var dette velkjent. Hun hadde i flere år håndtert både anfallene, og de livsviktige Parkinson‑medisinene ektemannen var avhengig av.

Det kom derfor som et sjokk da legen noen timer senere vurderte Yngvar som preterminal, i livets siste fase. De faste medisinene ble stoppet, og han fikk lindrende morfin.

NRK har fått innsyn i journalen. Her er vurderingen dokumentert:

Pårørende ble ikke hørt

I ettertid reagerer Anne-Hennie Pedersen kraftig på at legene ikke tok hensyn til ektemannens historikk, med en rekke PNES‑anfall.

– Sånne anfall har Yngvar hatt mange av. Jeg er nå inne i mitt fjerde år med å passe på ham, sier hun.

Hun forteller at hun også protesterte da Parkinson‑medisinene ble fjernet, men opplevde at hun ikke ble lyttet til.

PNES‑diagnosen er heller ikke nevnt i journalen, noe barna Ruth og Bernt Pedersen mener er svært kritikkverdig. De reagerer også på at Parkinson‑behandlingen ble brått avbrutt.

I journalen står det at det ble gjennomført en «lang samtale» med pårørende første kveld. Det kjenner Anne-Hennie seg ikke igjen i.

– Jeg fikk bare beskjed om at han var døende. Jeg gikk i sjokk. Det var ingen samtale, sier hun.

Pårørende får ikke kontakt med lege

I dagene som fulgte, svingte Yngvar Pedersens tilstand kraftig. Han hadde flere pustestopp, før han igjen ble mer våken.

Datteren Ruth Pedersen begynte tidlig å stille spørsmål ved om pustestoppene kunne være en reaksjon på behandlingen.

– For innimellom var han klar og til stede. Han ville ha mat, han ville ha solo, og han spurte etter sjokolade. Familien ga ham middag, sier Ruth Pedersen.

Ektefelle og datter prøvde gjentatte ganger å få snakke med behandlende lege, uten å få kontakt.

I journalen står det:

Den sjette dagen falt Yngvar i en dyp søvn som varte i 36 timer. Ruth Pedersen ba da om overflytting til Kirkenes sykehus, men ble bedt om å stole på legen i Vadsø.

I løpet av uken kontaktet hun legevakten flere ganger for å få satt intravenøs væske på faren.

Også dette er omtalt i journalen.

– Vi vant vår rett

Etter en uke var datteren Ruth så bekymret for farens tilstand at hun satte seg på flyet nordover til Vadsø.

Under reisen kontaktet hun farens faste nevrolog ved Kirkenes sykehus.

Ifølge henne var han ikke informert om at hans pasient var fratatt sine faste medisiner. Han ønsket da å bli informert.

Kort tid etter ble Parkinson‑medisinene gjeninnført, og familien sørget for at de ble tatt.

– Da var pappa så stiv i kroppen at han verken klarte å vri på hodet, trekke ut tungen eller snakke, sier Ruth Pedersen.

– Det var så surrealistisk at jeg ikke finner ord, sier hun.

Med babymat og riktig medisinering fikk Yngvar Pedersen gradvis kontroll over kroppen igjen. Lille nyttårsaften kunne familien ta ham med hjem.

– På nyttårsaften gikk han selv på toalettet med rullator. Jeg strøk ham på kinnet og tenkte: Du kunne ha ligget på kirkegården nå, sier Anne Hennie Pedersen.

Yngvar Pedersen beskriver selv opplevelsen som et «Guds under» at han fortsatt lever.

– Det er beklagelig at dette skjedde, men heldigvis endte det med at vi vant vår rett, sier han.

Brå stans i Parkinson‑medisin kan være livsfarlig

Kristin Ruud, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund, advarer sterkt mot konsekvensene ved brå medisinavbrudd.

– Å plutselig miste tilgang på Parkinson-medisiner kan være dramatisk og i verste fall livstruende, sier hun.

Ifølge Ruud rammer Parkinsons sykdom motorikk og muskelkontroll. Riktig medisinbruk kan både lindre symptomer og bremse utviklingen.

Generalsekretæren mener kunnskapen om sykdommen er for lav i kommunehelsetjenesten og på sykehjem.

– Helsepersonell som tar imot pasienter med en alvorlig diagnose som Parkinson, må sette seg grundig inn i sykdommen, sier hun.

Skal sendes til sykehus ved neste anfall

NRK har vært i kontakt med Vadsø kommune. Anja Betsi Terentieff er virksomhetsleder for legetjenesten. Hun ønsker ikke å kommentere saken. Hun viser til taushetsplikten og hensynet til de involverte.

Etter at Yngvar kom seg hjem etter sjokkopplevelsen, ba kona Anne-Hennie om et møte med Vadsø kommune. Svaret hun fikk fra Terentieff var lite imøtekommende:

«Hvis det forespurte møtet angår din ektefelle Yngvar Pedersen, så skal det foreligge et skriftlig samtykke om møtet, inkludert tid, sted og hva som skal diskuteres, eller han selv som hovedperson er til stede, om det er han det gjelder», svarer Terentieff.

Datoen Anne Hennie hadde foreslått, passet ikke. Ny dato kunne vurderes når «skriftlig samtykke, eller bekreftelse på deltakelse og agenda kunne fremskaffes».

Virksomhetslederen avslutter med at om Anne-Hennie mener noe kritikkverdig har skjedd, må hun ta kontakt med statsforvalteren.

Datteren Ruth har klaget saken inn til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Hun har også levert en politianmeldelse, men saken ble henlagt som straffesak og oversendt til statsforvalteren.

Statsforvalteren bekrefter at klagen er mottatt og under behandling, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, opplyser seksjonsleder Marit Zahl Jonassen.

Anne-Hennie Pedersen sier ektemannens nevrolog nå ber om at han sendes til Kirkenes sykehus ved nye anfall.

Nasjonal veileder ikke tatt hensyn til

Barna Ruth og Bernt Pedersen mener det er bemerkelsesverdig hva deres 86 år gamle far har tålt.

De mener kommunen har sett bort fra den nasjonale veilederen. Der står det at helsepersonell skal ha lav terskel for å revurdere medisinske beslutninger.

Veilederen understreker også at grundige samtaler med både pasient og pårørende skal være en naturlig del av prosessen.