9000 kroner i bot for å si: «Det er bare dere muslimer som kaller jenter for horer og lærer barna det, det gjør ikke kristne.»

Akkurat nå

Ny rapport viser over 400 prosents økning siden 2014: Politiet mottar hver eneste dag tre anmeldelser for hatkriminalitet.

Nylig ble en gutt dømt for å ha kalt et homofilt par for blant annet «jævla homsefitter» i forbindelse med et angrep på paret i fjor sommer. Totalt er tre gutter dømt etter angrepet på Tjuvholmen i fjor. Foto: Adnan Ayanle

En fredag morgen i april uttalte kvinnen følgende: «Det er bare dere muslimer som kaller jenter for horer og lærer barna det, det gjør ikke kristne.»

I vår fikk hun et forelegg på 9000 kroner. Forelegget er foreløpig ikke vedtatt. Saken kan derfor havne i retten.

Ovennevnte sak er en av 1172 anmeldelser som politiet i Norge har registrert under kategorien hatkriminalitet i fjor.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis har sin bakgrunn i andres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne.

Tirsdag la politiet frem rapporten «Hatkriminalitet i Norge». Der ble tallene for 2024 presentert sammen med utviklingen de siste årene.

Det har så å si vært en konstant økning i anmeldelser siden politiet begynte å registrere saker under kategorien hatkriminalitet i 2014.

Totalt ble 1172 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet i Norge i 2024. Dette er en økning på 82 saker siden 2023, som utgjør en økning på 8 prosent.

Oppklarer fire av ti saker

Sammenlignet med andre lovbruddskategorier har ingen hatt den samme relative økningen som hatkriminalitet de siste årene.

Hatefulle ytringer (37 prosent) er fortsatt den kategorien som ble anmeldt mest i 2024, etterfulgt av fysisk vold (20 prosent) og hensynsløs adferd (15 prosent).

Økningen fra 2023 til 2024 kom primært i form av flere anmeldelser av fysisk vold.

Nesten halvparten av sakene ble oppklart i 2024. Oppklaringsprosenten var på 44 prosent totalt sett. Dette er ett prosentpoeng lavere enn året før.

Har vært underrapportert

Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet og kommer dagen etter at en mann er dømt for hatkrim og vold mot en 11 måneder gammel baby.

Politioverbetjent Abetare Krasniqi har jobbet med hatkriminalitet i ti år og er fagspesialist i Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Hun tror økningen blant annet skyldes at flere går til politiet med slike saker.

– Hatkrim har tradisjonelt vært underrapportert. De siste årene har vi hatt mer fokus på det og oppfordret publikum til å anmelde sakene. Vi tror at det fremdeles finnes mørketall, men økningen kan bety at vi nå nærmer oss et mer reelt bilde av omfanget på hatkriminalitet i samfunnet, sier Krasniqi.

Politioverbetjent Abetare Krasniq er an av dem som har jobbet lengst med hatkriminalitet i Norge. Foto: Oslo politidistrikt

Da hun begynte å jobbe med hatkriminalitet, var det fem personer i avdelingen. I dag er antallet økt til 13, og det planlegges å ansette ytterligere én.

– Hvordan kan hatkrim forebygges?

– Det kan man gjøre på flere nivåer. Vi har for eksempel vært på skolebesøk og drevet med annen type holdningsskapende arbeid. Her er det viktig å involvere arenaer som skoler og frivillige organisasjoner. Vi er avhengige av et tverrfaglig samarbeid mellom politiet, kommuner, skoler og andre aktører.

Krasniqi er særlig bekymret for at vold med hatmotiv har økt kraftig med hele 26 prosent fra 2023 til 2024.

– Vi ser flere alvorlige angrep der motivet er hatkrim. Det kan for eksempel være angrep mot skeive. Gjerningspersonen vil ofte sende et budskap. Derfor kan slike angrep være brutale, sier Krasniqi.

Mer antisemittisme etter 7. oktober 2023

I fjor sommer ble et homofilt par angrepet av flere ungdommer på Tjuvholmen. Nylig ble det avsagt dom mot tre av dem.

Politiet ser også at episoder utenfor Norges grenser har påvirket episoder med hatkrim i Norge.

– Rett etter 7. oktober 2023 registrerte vi mer antisemittisme i Norge. I fjor gikk antall saker som gjelder antisemittisme litt ned, men er fortsatt på et høyere nivå enn før krigen startet. Vi har mottatt flere tips som omhandler hendelser internasjonalt, spesielt i forbindelse med konflikter som har utløst politiske ytringer eller kontroversielle kommentarer.