Å bygge ny kunnskap i samarbeid med andre, er noe av det viktigste vi kan gjøre nå

I år feirer Norge og USA 200 år med slektskap. Den 4. juli 1825 startet den organiserte utvandringen fra Norge til USA. Da kastet sluppen Restauration loss i Stavanger, med 52 norske emigranter om bord. De første norske utvandrerne kom fra Tysvær og andre bygder i Rogaland og Stavanger. Folk i Agder fulgte etter: Fra slutten av 1800-tallet til midten av 1960-tallet hadde agderfylkene den største utvandringen i Norge i forhold til folketallet. Mange ble værende, andre kom hjem igjen, og tok med seg et godt stykke USA tilbake til Norge, som for eksempel til unike Lista.

De norske utvandrerne som ble igjen over there, var med på å bygge en nasjon som er helt uten sidestykke i verden. USA har en brokete, voldsom og unik historie. Det er et land med store kontraster, et land som både viser og vekker sterke følelser.

På den ene siden har USA verdens beste universiteter og fremste vitenskapsfolk: De utklasser resten av verden i antall nobelpriser gjennom historien.

Amerikanerne har vært ledende i å forme den globale kulturen. De har begeistret oss med litteratur, film, musikk, månefart og store medisinske og teknologiske gjennombrudd.

På den andre siden er USA et land med sterk splittelse. Det er et land som er bygget på sosial mobilitet og innvandring, men der sosial mobilitet blir stadig vanskeligere og innvandringen stadig mer konfliktfull. Der de økonomiske forskjellene har vokst og mulighetene for mange har krympet.

Alt dette er også et land jeg elsker, fascineres av og frustreres over. Slik tror jeg mange nordmenn har det. Fra 2001 til 2007 studerte og jobbet jeg i den amerikanske hovedstaden Washington DC. På Johns Hopkins University, der jeg var student, møttes studenter og forskere fra hele verden og mer enn 80 ulike land. Det var, kort oppsummert, stort mangfold, høyt faglig nivå og uforglemmelige opplevelser.

Nå skjer dramatiske endringer i den amerikanske politikken for forskning og høyere utdanning. Det legges begrensninger på hva det skal forskes på. Universiteter som ikke vil forplikte seg til å avslutte arbeid med inkludering, likestilling og bærekraft, opplever store budsjettkutt. Flere forskningsinstitutter har måttet si opp ansatte og avlyst internasjonale reiser. Store forskningsprosjekter og viktige datasett er i spill. Ved Johns Hopkins, som også driver omfattende arbeid med global helse, er 2000 ansatte sagt opp som følge av store budsjettkutt i den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID.

Dette er dårlige nyheter for amerikanske forskere og universiteter. Aller mest er det dårlige nyheter for oss alle. Fra amerikanske universiteter har vi blant annet fått livreddende vaksiner, insulin, livmorhalsprøver og p-piller. Amerikanske forskningsmiljøer sitter på omfattende ekspertise, data og tidsserier om vær, temperaturer og klima, som er viktig både for å forstå klimaendringer og varsle fremtidige naturkatastrofer.

USA er også vår viktigste forskningssamarbeidspartner. Fra starten av min periode som forsknings- og høyere utdanningsminister har jeg vært opptatt av å forstå både hva som skjer med amerikanske universiteter, hva det betyr for oss, og hva vi kan gjøre i møte med det som skjer. I dette arbeidet har jeg hatt tett kontakt med norske kunnskapsmiljøer, og jeg har snakket godt med de andre nordiske forskningsministrene.

Det er i hvert fall sikkert at vi fortsatt trenger resten av verden, selv om den er mer uforutsigbar. Ja, kanskje særlig da. Norge er et lite land, og skal vi løse store samfunnsoppgaver, må vi gjøre det sammen med andre. Dersom usikkerheten om amerikansk forskning blir større, må også Norge, Norden og Europa gjøre mer. Derfor er jeg opptatt av at norske forskere må ha gode muligheter til å være koblet på internasjonale prosjekter – både i USA og resten av verden. Da må vi gjøre det lettere å samarbeide om kunnskap på tvers av landegrenser.

Denne uken kunne vi offentliggjøre at Forskningsrådet setter av inntil 100 millioner kroner til rekruttering av internasjonale forskere til norske forskningssentre.  Det betyr at vi kan bygge enda sterkere forskningsmiljøer i Norge, med større internasjonale nettverk. Det betyr forhåpentlig også at vi kan fortsette gode samarbeidsprosjekter med amerikanske forskere.

I år, 200 år etter Restauration, er USA fortsatt viktig for oss. USA har, med alle sine utfordringer og kontraster, i århundrer strukket seg mot å være en city upon a hill, noe som resten av verden kan se opp til. Akademisk frihet og fri søken etter kunnskap er blant de styrende verdiene for det vestlige liberale demokratiet. Det motsatte er polarisering, konspirasjoner og falske nyheter.

Å verne om denne friheten, og fortsette å bygge ny kunnskap i samarbeid med andre, er noe av det viktigste vi kan gjøre nå.