Å feire krig er å feire lidelse

Kjære Makvan Kasheikal. Det er dypt urovekkende å se hvordan du i ditt debattinnlegg hyller angrepet på landet du en gang flyktet fra – som om hele Iran er en homogen enhet representert av sitt regime. Denne typen generalisering er ikke bare farlig, men også moralsk forkastelig.

La meg korrigere deg litt: Ja, krig er grusomt. Den fører alltid til tap av liv, lidelse og ødeleggelse. Men når du i innlegget «Noen ganger er krig nødvendig» hevder at militærmakt noen ganger må tas i bruk for å «beskytte liv, hindre større katastrofer og autoritære regimer», må du også stå i de moralske og logiske konsekvensene av dette argumentet.

For hvis det stemmer at krig i enkelte tilfeller er legitimt for å forhindre overgrep og tyranni – hvorfor gjelder dette bare når det er Vesten, eller deres allierte, som trykker på avtrekkeren?

Du viser til historiske eksempler der krig har blitt brukt for å stanse autoritære regimer. La meg oppdatere deg. I dag pågår en aktiv humanitær katastrofe i Gaza. FN, WHO og en rekke internasjonale aktører har slått alarm om hungersnød, massedødeleggelse og tap av sivile liv. Minst 53.000 dokumenterte palestinere er drept, et flertall av dem kvinner og barn. Dersom vi følger din logikk, er det da også legitimt å gripe inn militært mot Israel, for å «redde liv» og «stoppe et autoritært regime før det er for sent»?

Hvis militær makt kan forsvares når det gjelder å slå ned på Irans handlinger, hvorfor ikke når det gjelder Israels vedvarende systematiske bruk av overmakt mot en beleiret sivilbefolkning.

Du rettferdiggjør ikke bare angrepet på Iran, men også Irans svar. Ved å bruke begrepet «nødvendig» om krig, åpner du for en moralsk relativisme der enhver stat med nok makt og nok retorisk propaganda kan rettferdigjøre vold. Når Israel bomber en ambassade i Damaskus, et alvorlig brudd på internasjonal rett, og Iran svarer med et militært motangrep. Hvordan kan du si at det ene er legitimt, mens det andre er forkastelig?

Dersom det å gripe inn militært for å forhindre lidelse er legitimt, må du i det minste anerkjenne at denne logikken også kan, og vil bli brukt av alle parter i en konflikt. Du kan ikke hevde at krig «noen ganger nødvendig», og samtidig nekte motparten å hevde det samme.

Det du egentlig gjør, er å rettferdigjøre vold, men bare når det kommer fra en side du har sympati med. Det er nettopp dette som gjør ditt innlegg så farlig. Det kamuflerer det egentlige spørsmålet, nemlig hvem som betaler prisen for disse såkalte nødvendige krigene. Det er alltid barn, kvinner, menn og eldre – og det er aldri de som bestemmer at krigene skal føres. I stedet for å akseptere krig som en nødvendighet, burde vi rette blikket mot dem som har ansvaret for å sikre internasjonal sikkerhet. For dersom dette ikke stopper nå, risikerer vi å ende opp i en tredje verdenskrig.