Å kutte i kultur er ikke sparing

DEBATT: Kutt i kultur er en skandale av en misforståelse som garantert gir økonomisk og uopprettelig tap og kutt i framtida.

Våkne opp mens vi ennå har en by som puster, skriver Eddie Andresen. Her er han fotografert under en kulturdebatt tidligere i høst. Foto: Kjell Arne Knutsen

Når Stavanger kommune nå vurderer store kutt i kulturbudsjettet, rammer det langt mer enn noen få institusjoner og kunstnere. Selv om det er det frie feltet som rammes hardest ved de foreslåtte kuttene, rammer dette i enda større grad selve grunnlaget for et levende, inkluderende og bærekraftig lokalsamfunn. For Stavanger by sin skyld ber jeg våre politikere om å åpne øynene for verifisert forskning og analyser som viser at kultur er alt annet enn pynt. Sju uavhengige analyser viser at kunst og kultur er en reell investering som totalt sett kan garantere avkastning.

Kulturkronene gir tilbake

En investert kulturkrone gir mellom fire og fem kroner tilbake til samfunnet i form av skatteinntekter, lokal verdiskaping og økt sysselsetting, ifølge beregninger gjort i den nasjonale rapporten Kulturøkonomien – kulturens rolle i verdiskapingen (Menon Economics, 2017) og senere stadfestet i Kultur som næring (Menon-rapport 2023). Det er multiplikatoreffekten i praksis, noe som burde ha vært en velkjent metode for å beregne de samlede ringvirkningene av en investering Den forteller oss at kultur skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet på tvers av sektorer, langt utover de umiddelbare tiltakene.

Et eksempel: En festival i Stavanger trekker besøkende fra hele regionen. De betaler for overnatting, mat, transport og opplevelser. Dette gir inntekter til lokale bedrifter, styrker arbeidsplasser og øker skatteinntektene. Det samme gjelder gallerier, kulturhus, konsertscener, korps, kor, teater og museer, alt som skaper liv mellom bygningene og gjør byen verdt å bo i.

Men multiplikatoreffekten handler om mer enn økonomi. Den handler også om sosiale og kulturelle ringvirkninger, om møteplasser, inkludering, tilhørighet og livskvalitet. Et rikt kulturliv gir mennesker mulighet til å uttrykke seg, finne fellesskap, bygge identitet og forståelse. Det er grunnleggende byggesteiner i et robust samfunn.

Forebygger kriminalitet

Å kutte i kultur er derfor ikke sparing. Det er et feilgrep som på sikt vil koste mer både i kroner og i menneskelig kapital. Når kulturtilbud legges ned, forsvinner også arenaene som får unge til å bli værende, som tiltrekker nye innbyggere og som gjør regionen attraktiv for næringsliv og kompetanse.

Og enda har jeg ikke nevnt den enorme gevinsten som kulturinvesteringene gir i redusert kriminalitet. Det handler om å skape tilhørighet, identitet, mening i tilværelsen og tro på framtida. Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet. En rekke andre verifiserte studier viser også det samme som ved University College London og University of Florida der det ble dokumentert at mer enn 25 000 tenåringer som deltok i kunst- og kulturaktiviteter (dans, drama, musikk, lesing, foto, etc.) hadde lavere sannsynlighet for å rapportere antisosial eller kriminell adferd opptil to år etter.

Vi kan nok ikke redde alle kriminelle med kultur, men bare ved å unngå en enkelt ungdomskriminell, sparer vi inn hele det planlagte kuttet på 2,4 millioner til det frie feltet.

Ikke ta pusten fra byen!

Beregninger er basert på SØAs «beste anslag» og viser at ungdomskriminaliteten kostet samfunnet svimlende 172 milliarder i 2023 ifølge SSB fordelt på 328 000 anmeldte lovbrudd. Vær så god Frp, som ikke møter opp til kulturpolitiske samtaler, her har dere svaret.

Hvis ikke dette alene får beslutningstakere til å våkne, er det mer forskning som gjør det: Kunst og kultur reduserer psykiske plager, styrker livskvaliteten og forlenger liv. Det er vanskelig å finne en billigere medisin for både mennesker og samfunnsøkonomi.

Stavanger og Rogaland har gjennom tiår bygget opp et kulturliv som er mangfoldig, modig og inkluderende. Det er nå dette grunnlaget står på spill. Vi i Creo oppfordrer derfor politikerne til å tenke helhetlig og langsiktig: Å investere i kultur er å investere i mennesker, verdiskaping og tro, troen på framtiden.

Våkne opp mens vi ennå har en by som puster. Kultur er byens livline, ikke utgiftspost. Vi kan ikke spare oss til tomhet. La oss bygge framtida med kultur sammen!