Å se forbi frykten for det fremmede

KRONIKK: I år feirer Stavanger bispedømme og Stavanger domkirke 900 år. Det er et jubileum som vi i Museum Stavanger markerer på mange vis. På Stavanger museum vises utstillingen Mitt Stavanger, hvor ti kunstnere tar deg gjennom byens 900-årige historie, og deres verk går i dialog med museets gjenstander.

Amerikansk-irakiske Michael Rakowitzs har laget skulpturen som for tiden står utenfor Domkirken. Foto: Marie von Krogh/Must

På Stavanger kunstmuseum har vi vist den store utstillingen Hertervig – Hill. Drøm og virkelighet som inneholdt flere kunstverk av den lokale kunstneren Lars Hertervig enn museet har vist på mange år. Og 14. juni åpner vi utstillingen Fra Røttene med de lokale kunstnerne Frida Hansen og Kitty Kielland, i lys av ny forskning om Kitty Kielland.

Alle disse utstillingene lærer oss mer om byen vi bor i og viser oss byens historie gjennom kunstnerens blikk. Som en del av utstillingsprogrammet for jubileumsåret skal vi også vise amerikansk-irakiske Michael Rakowitzs kunst på Stavanger kunstmuseum til høsten. Og nå i sommer er vi så heldige å få vise hans skulptur The invisible enemy should not exist (Lamassu of Nineveh) på domkirkeplassen utenfor Stavanger domkirke.

Kulturarvens betydning i vår tid

Stavanger er en internasjonal by som alltid har sett utover. I 2025 er verden der ute nærmere enn den var for noen tiår siden; storpolitikk, krig, uro, klimaendringer, alt er bare et tastetrykk unna. Samtidig blir det stadig vanskeligere å orientere seg og finne fram til sikre informasjonskilder.

Algoritmer og kunstig intelligens gjør det krevende å manøvrere i nyhetsbildet. I en slik situasjon blir kulturarvens betydning aktualisert. Kulturminner representerer en forankring, noe å orientere seg etter. Domkirken står støtt i vår felles bevissthet og inngir trygghet og stabilitet fordi den har vært en del av Stavangers bymiljø i 900 år.

Hvem er bedre skikket til å invitere til dialog med et kunstverk som Michael Rakowitz’ store skulptur The invisible enemy should not exist (Lamassu of Nineveh) enn nettopp Stavanger domkirke?

Skulpturen, som ble laget i 2018 og først vist på Londons Trafalgar Square, er inspirert av en vokterfigur som sto foran porten til kong Sanheribs (704-681 f. Kr) palass i Ninive like ved Mosul i dagens Irak fram til den ble ødelagt av IS i 2015. Slike vokterfigurer, med menneskehode, dyrekropp og vinger, sto som regel to og to ved inngangen til et palass eller et tempel. Dagens irakere har et forhold til Lamassuene, som nå i stor grad befinner seg i europeiske og amerikanske museer, på samme måte som vi har et forhold til våre kulturminner. Det assyriske folket, som i dag består av nesten 90 prosent kristne, har bilder av lamassu’er i sine kirker og hjem.

Å være en del av historien

For kunstneren Michael Rakowitz er skulpturen del av et pågående arbeid med å gjenskape kulturminner som har blitt fjernet fra Irak av vestlige arkeologer eller ødelagt som følge av krig. Det er snakk om rundt 15 000 gjenstander. Rakowitz har så langt klart å gjenskape rundt 700. For ham handler det ikke om å lage en til en kopi, men å la kunstverkene minne oss om menneskeliv som har gått tapt, mennesker som er på flukt og livsgrunnlag som er ødelagt. I dette tilfellet er overflaten av daddelsirup-bokser en påminnelse om en viktig del av irakisk jordbruk som ble sterkt redusert eller ødelagt etter Irak-krigen.

Kirken er et tilholdssted for mennesker, også dem som er på flukt og trenger asyl. Stavanger ble Norges første friby i 1996, og har gjennom ICORN nettverket tatt imot mennesker på flukt fra flere steder i verden, også Irak og Syria. Derfor er både Domkirken og St. Petri menighet, ICORN og Stavanger 2025 viktige samarbeidspartnere når vi plasserer Rakowitz’ store Lamassu utenfor domkirken som en del av vår jubileumsmarkering. Med dette inviterer vi til å se de store linjene: Vår 900 år gamle katedral har også forbindelser bakover i historien. Oldtidskulturen i Mesopotamia – som Lamassuen representerer – og de mesopotamiske trosforestillingene, hadde stor innvirkning på senere religioner som jødedom, kristendom og islam.

Å se forbi frykten for det fremmede

Samtidig er dette et prosjekt som handler om solidaritet. Den kristne tro og kirken som institusjon er grunnleggende opptatt av å vise solidaritet med de undertrykte, overvinne urett og løfte fram håpet om en bedre framtid for alle mennesker. I dagens politiske situasjon mener vi at møtet mellom oldtidsfiguren fra Irak og Stavanger domkirke også handler om å se mennesker som lever i krigssoner, under politisk undertrykkelse eller er på flukt.

Noen av oss møter fremmede mennesker og nye opplevelser med nysgjerrighet, mens andre kan ha gode grunner til å være mer skeptiske til det som er ukjent eller annerledes. Kunstformidling handler veldig ofte om å utfordre en slik skepsis og oppdage nye sammenhenger. Vi håper at mange vil møte Lamassuen utenfor domkirken med interesse. Kanskje du kan se på møtet mellom skulpturen og kirken som en invitasjon til å utforske hva Stavanger domkirke betyr for deg, både som byggverk og institusjon, i året vi feirer 900-årsjubileet.