Å ta ansvar for sine handlinger er ikke et tegn på svakhet, men en mulighet for vekst

KRONIKK: Ungdommer som utøver vold i sentrum, er et alvorlig problem som krever både forståelse og handling.

Vi lærer dem at det er mulig å gjøre opp for seg, å lære av sine feil og å komme videre på en konstruktiv måte. Foto: Fredrik Refvem

Dette berører både ungdommen selv og samfunnet rundt dem, og det stiller store krav til oss som voksne – som foreldre, lærere og samfunnsborgere – om å handle på en klok og ansvarlig måte.

Da er det viktig å forstå forskjellen på horisontale og vertikale kulturer. I en vertikal kultur er det klart definerte regler og hierarkier som styrer atferden. I en horisontal kultur, er det mer likhet og mindre synlige grenser for hva som er akseptabelt.

I sentrum, hvor mange ungdommer samles, kan det derfor oppstå situasjoner hvor grensesprengende atferd får fritt spillerom, og vold kan bli en uønsket del av bildet. For mange ungdommer kan sentrum representere frihet, spenning og en plass for å finne tilhørighet. Men når de søker seg dit, er det viktig at de forstår både mulighetene og farene.

Tydelige grenser beskytter

En annen viktig faktor er det moderne ungdomslivet og påvirkningene fra nettet. Ungdom er svært aktive på sosiale medier, ofte deles videoer og bilder uten å tenke på konsekvenser. Dette kan føre til at voldelige hendelser eller krenkelser når flere. Her er foreldrenes rolle avgjørende. Når ungdom gjør noe de ikke skal – enten det er vold, mobbing eller å dele noe skadelig på nettet – er det viktig at vi setter grenser. Det betyr ikke at vi er strenge eller urettferdige, men at vi beskytter dem. Tydelige grenser er en god tilnærming, og da kan vi f.eks. begrense deres bruk av mobiltelefonen en periode, slik at de får tid til å reflektere over hva som har skjedd og lære av situasjonen.

De er ikke modne nok til å håndtere en så stor verden på egen hånd. Forskning på hjernens utvikling viser at ungdommer fortsatt er i en fase der evnen til å vurdere konsekvenser ikke er fullt utviklet. Deres impulskontroll er svakere, og de kan lett bli påvirket av omgivelsene. Derfor er det vårt ansvar å hjelpe dem til å utvikle en sunn forståelse av hva som er riktig og galt. Ved å følge med på hva de gjør på nettet, kan vi hjelpe dem med å navigere i den digitale verden på en mer ansvarlig måte, og forhindre at de tar feil valg som kan få alvorlige konsekvenser.

En viktig del av ungdommens utvikling er å lære ansvar. Når ungdom gjør noe dumt, er det en god mulighet for dem til å lære av sine feil. Det er viktig at vi som voksne ikke bare reagerer med straff, men også gir dem muligheten til å gjøre opp for seg, ved å be dem gå til den de har skadet, be om unnskyldning og vise at de forstår hva de har gjort galt. Dette gir dem en verdifull erfaring i ydmykhet og ansvar. De får lære at det å gjøre opp for seg er en viktig del av det å være en ansvarlig voksen, og at feil ikke trenger å definere hvem de er.

Foreldre er forbilder

Foreldre har også et ansvar for å være forbilder. Vi må vise våre barn at ansvar og mot er viktige egenskaper, og vi må selv ta ansvar for de valgene vi gjør. Vi kan ikke forvente at ungdommene våre skal utvikle seg til ansvarlige voksne uten at vi selv viser hvordan det gjøres. Motstand mot å lede er en form for ansvarsfraskrivelse. Vi har en plikt til å være til stede og gi de riktige verktøyene for at våre barn skal utvikle seg på en sunn måte. Når vi vet at vold i sentrum er et problem, må vi være proaktive som foreldre. Vi må engasjere oss, ta del i diskusjoner og møte opp på foreldremøter for å lære hvordan vi kan hjelpe ungdommen vår på best mulige måte. Hvis vi ser at ungdommene våre er i faresonen, kan vi finne sammen løsninger som gjør at de får de nødvendige verktøyene for å gjøre bedre valg.

Ungdommens handlinger har konsekvenser – både for dem selv og for andre. Men det er aldri for sent å hjelpe dem til å utvikle seg til ansvarlige voksne. Gjennom klare grenser, støtte og veiledning, kan vi hjelpe dem med å forstå hva som er riktig, og gi dem erfaringer som vil gjøre dem mer reflekterte i møte med utfordringer. Som samfunn og som foreldre har vi en viktig rolle å spille i denne prosessen. Vi må sørge for at ungdommene våre er rustet til å ta ansvar, lære av sine feil og vokse til sterke, ansvarlige voksne.

Ikke løp fra ansvaret!

Det kan være flaut og vanskelig for oss som foreldre når vårt barn har gjort noe dumt – kanskje har de vært med på voldelige handlinger eller delt skadelige videoer. Da er det viktig at vi viser ungdommen at vi tåler det. I stedet for å skjule oss fra ansvaret, må vi være modige nok til å stå sammen med ungdommene våre og ta ansvar for situasjonen. Vi må vise dem at det å ta ansvar ikke er et tegn på svakhet, men en mulighet for vekst. Vi kan for eksempel gå bort til den personen som har blitt skadet, og oppmuntre ungdommen til å be om unnskyldning. Denne handlingen kan være en verdifull erfaring for både ungdommen og den de har skadet.

For yngre barn kan vi voksne snakke sammen på forhånd, og legge til rette for at barna får en erfaring av å be om unnskyldning og å få muligheten til å tilgi. På denne måten får de en viktig erfaring i hvordan relasjoner kan repareres konstruktivt etter at noe vondt har skjedd. Det gir dem en mulighet til å oppleve hvordan det er å rette opp i sine feil, og hvordan det føles å bli tilgitt. Dette er viktige livsferdigheter som hjelper barn og ungdom å utvikle empati, ansvarsfølelse og forståelse for hvordan deres handlinger påvirker andre.