1 week ago
23
I løpet av mars rullet skattemeldingen ut til millioner av nordmenn. Noen fikk smell og restskatt, andre jubler over å få igjen litt penger.
De foreløpige tallene fra Skatteetaten viser at 2,7 millioner nordmenn får igjen penger på skatten, mens 1,2 millioner får baksmell.
Skal man tro ekspertene, er det å gjøre seg selv en bjørnetjeneste å skatte for mye. De advarer nå de som gjorde det i fjor, og ber folk tenke seg om.
– Det lønner seg sjelden å skatte mer enn nødvendig, advarer spareøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas.
Hun forteller at det er langt mer lønnsomt å få disse pengene utbetalt med én gang, og heller investere dem.
– Det er null i rente på «sparepengene» fra skatten. I tillegg er én krone i dag verdt mindre enn for ett år siden, på grunn av inflasjon.
– Penger du har jobbet for
Minsaas trekker frem et regnestykke for å eksemplifisere hvorfor man ikke med vilje bør skatte for mye.
– Hvis man får 12.000 kroner tilbake, er det snakk om 1000 kroner i måneden. Hvis man heller hadde investert disse i et fond med 10 prosent årlig avkastning, ville de 1000 kronene blitt 1200 på et år.
Med andre ord ville de 12.000 man fikk igjen på skatten heller ha vært 13.200, dersom de ble investert i et slikt fond i ett år.
Samtidig som fond og investering medfører risiko, ville pengene uansett trygt ha vokst med renter dersom de heller ble satt på en sparekonto.
– Mange tenker pengene man får igjen er en gave, men dette er jo penger du har jobbet for og fortjent, fortsetter Minsaas.
For å unngå det, må opplysningene føres riktig.
– Man kan gå inn og endre på opplysningene sine, så om det står at man tjener mer enn hva som er forventet, kan man legge inn riktig inntekt og få skrudd ned trekket noe, sier spareøkonomen.
– Det kan jo hende skatteetaten regner inn en prosentvis årlig lønnsøkning i skatteberegningen.
Samtidig har hun forståelse for at enkelte sliter med å spare, og at overskatting blir en enkel løsning.
Slik skatter du riktig
Skattesystemet kan virke komplisert for mange. Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim forteller at det viktigste rett og slett er å sjekke at alt er riktig.
– Man må logge seg inn på skatteetatens sider, og endre de postene hvor det er eventuelle feil eller stor forskjell fra det som er realiteten, sier han.
De vanligste feilene mange gjør:
De vanligste problemene oppstår dersom det er feilopplysninger om andre inntekter enn hovedinntekten med tabelltrekk.
Det man bør gjøre er:
- Sjekke at lån er ført riktig.
- Sjekke at rentene er noenlunde riktige.
- Har man lang reisevei til jobb og reisefradrag, må man sjekke at dette er lagt inn.
- Er man ukependler, må man sjekke at pendlerfradraget er riktig.
- Har man barn, må man sjekke at foreldrefradraget er riktig.
Kilde: Hallgeir Kvadsheim.
– De fleste har tabelltrekk, og da er det ikke så farlig om inntekten er riktig i skattekortet. Det viktigste er eventuelle tillegg eller trekk.
Og det er særlig én feil Kvadsheim advarer mot.
– Den største tabben skjer hvis man har flere arbeidsgivere eller flere inntekter, og alle har tabelltrekk. Da risikerer man ganske solid skattesmell.
Tabelltrekk og prosenttrekk
Ved tabelltrekk skal arbeidsgiver eller utbetaler trekke skatt etter en gitt tabell. Ved prosenttrekk trekkes skatten etter en fast prosentsats.
Se informasjon om når det er best å bruke tabelltrekk eller prosenttrekk.
Kilde: skatteetaten.no
Han understreker at kun hovedarbeidsgiveren skal ha tabelltrekk.
– Alle de andre må ha prosenttrekk. Dette må man sjekke selv, for det kan hende at de forskjellige arbeidsgiverne ikke vet om de er hovedinntekten din eller ikke.
Den informasjonen sjekkes også på skatteetatens nettsider.
– Det er bedre å skatte bitte litt for mye dersom man ikke har så god kontroll på økonomien, slik at man unngår smell. Men det er ikke en god metode å spare på, avslutter Kvadsheim.
Dette bør du gjøre for å spare
Er du usikker og ender med å skatte for mye for å «spare», finnes det bedre metoder.
Investeringsøkonom i DNB, Camilla Vik, er enig i at slik «sparing» er lite effektivt.
– Det at du får igjen på skatten, er en bekreftelse på at du har betalt for mye. Da har du gitt staten rentefritt lån gjennom året, sier hun.
Sliter du med å spare på alternative måter, har Minsaas noen tips.
– Det kan være lurt å gjøre det til en utfordring med en venn, hvor begge setter opp sparepenger de ikke skal røre, oppfordrer hun.
For ekstra motivasjon anbefaler spareøkonomen å ha et sparemål man gleder seg til, for eksempel en ferie.
Samtidig forteller begge økonomene at å be om rådgivning i banken er lurt dersom man ikke vet hva man skal gjøre.
– Man kan ringe rådgivere og sette opp en spareavtale som går fra datoen man får lønn. Da vil man ikke merke at pengene kommer inn på konto, og man blir ikke fristet til å bruke dem, sier Vik.
English (US)