3 days ago
17
De mener det godt, men ender med å såre følelser og skape avstand.
Hvor går egentlig grensen mellom god og overskridende oppførsel fra besteforeldre?
Ifølge bestemor, forfatter, familieterapeut og professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund, finnes det svar.
Plutselig forsto hun det
Det var under en familiemiddag hun forsto at noe manglet.
– Det ble plutselig en ivrig og opphetet samtale om besteforeldrerollen. Om forventninger, hva de var fornøyd med, og hva de holdt på å bli tullerusk av, forteller Lund.
64-åringen og kona har fire barnebarn mellom 5 og 18 år.
Selv om hun synes de har gode relasjoner til å både barn og barnebarn, er det ikke alltid like lett.
– Det er en helt ny rolle man trer inn i når man blir besteforelder. Man skal ikke være oppdrager, og man er heller ikke i foreldrerollen til sine egne barn i så stor grad lenger, sier hun.
I småbarnsforeldrenes kretser var det et kjent diskusjonstema. Og hun hadde hørt den samme praten hos flere besteforeldre.
Her trengs det mer kunnskap og flere delte erfaringer, skjønte hun.
Nå har hun gitt ut boka «Den lille besteforeldrehåndboka» for å hjelpe foreldre og besteforeldre med å få et bedre samarbeid.
– Føler deg dum
I tillegg til egen erfaring og kunnskap fra arbeidslivet, har hun fått god hjelp fra flere nordmenn i arbeid med boka.
Gjennom en spørreundersøkelse og flere dybdeintervjuer har 226 småbarnsforeldre og 198 besteforeldre delt sine erfaringer.
Særlig én ting overrasket forfatteren.
– De fleste besteforeldre synes det er helt vidunderlig å være besteforelder, og foreldre vil ha hjelp fra dem, sier hun og legger til:
– Men jeg hadde ikke regnet med at det var så mange som skulle fortelle om ting som var sårt og vanskelig.
En slags idealisering av besteforeldrerollen har skylden, mener Lund.
– Det kan føre til at når du ikke får det til, så kan du føle deg ekstra dum fordi det ser ut som om alle andre har det så fantastisk.
Bedreviter-fellen
Forfatterens undersøkelser viser at besteforeldre som blander seg inn i oppdragelsen er noe av det mest provoserende foreldrene opplever.
Setninger som starter med «da dere var små …», er som bensin på bålet for slitne småbarnsforeldre.
Selv vet hun godt hvor vanskelig det er å holde seg unna.
– Jeg blir så fristet til å gå inn og oppdra. Både barnebarna og foreldrene, rett og slett.
Likevel øver hun seg på å la det være.
– En mener vel, men dette er noe av det verste vi kan gjøre. Når du ikke blir bedt om å gi råd - la det være.
Det vil nemlig kun virke mot sin hensikt, sier hun.
Dette krangler de om
Særlig tre temaer går igjen som rot til krangel og konflikt:
Amming og mat, skjermbruk, og rutiner og søvn.
Det kan handle om hva som er sunt eller usunt. Eller hva som er farlig eller ufarlig.
Hun forteller at mange besteforeldre ser på seg selv som erfarne og kompetente, og at det derfor oppleves både urettferdig og sårt å ikke få bruke denne erfaringen.
– Besteforeldre kan rett og slett bli litt snurt, sier hun.
Men gode intensjoner er ikke alltid nok.
– Det hjelper ingenting. Det kan bare føre til irritasjon og frustrasjon.
Selv om professoren råder besteforeldre til å holde seg unna ubedte råd, er det ikke alltid man klarer å holde seg unna.
– Hvis det er noe du brenner for, som du mener er så forferdelig galt, så må du i hvert fall tenke deg om hvordan du sier det og når du sier det, sier Lund.
Når barnebarna er på besøk
Hvis det er slik at besteforeldre ikke skal blande seg inn i oppdragelsen, må man jo hvert fall få lov til å gjøre det når man sitter barnevakt. Eller?
Det er nemlig ikke uvanlig at besteforeldre ønsker å la barnebarna kose seg litt ekstra når de er på besøk.
Er det så farlig med en is midt i uka? Det går vel fint om de legger seg en time senere, bare i dag?
«I vårt hus bestemmer vi» er dessverre et dårlig motto her, ifølge forfatteren.
– Jeg råder besteforeldre til å ha respekt for foreldrenes rutiner og regler, sier Lund.
En typisk situasjon hun beskriver i boka, er småbarnsforeldre som ber besteforeldre følge faste leggetider, for at ikke barnet skal bli utslitt dagen etter.
Besteforeldrene mener på sin side at det er «helt uskyldig» å la barnet sitte oppe og se på TV til klokka ti fordi det er så «koselig».
– Jeg har tre historier om at familier faktisk har valgt å tilbringe mindre tid med besteforeldre på grunn av denne typen konflikter, sier Lund.
Hun oppfordrer besteforeldre og foreldre til å avklare disse tingene før barnebarna kommer på besøk og det eventuelt oppstår en konflikt.
– Snakk med foreldrene i forkant: Vi har tenkt sånn og sånn, hvordan høres det ut for dere?
God oppdragelse?
Mye av uenighetene mellom foreldre og besteforeldre ligger i generasjonenes ulike oppfatninger av hva som er god oppdragelse.
I boka skriver Lund om besteforeldre som mener de var tydeligere og strengere før i tida, og som synes dagens foreldre «duller for mye», er mest opptatt av å validere følelser og «gir etter».
På den andre siden står dagens småbarnsforeldre midt en hverdag preget av forskningsbaserte råd, foreldrepodkaster, sosiale medier og et lykkelig ideal om hvordan foreldre skal være.
En av bestefedrene som har bidratt til boka, forteller at han midt under en middag, irettesetter sønnen for å være «for myk» når toåringen kaster mat på gulvet og faren setter en rolig grense.
Bestefaren «vil bare hjelpe», men for sønnen oppleves det som underkjenning av hans foreldreskap, og som en invadering av oppdragerrollen.
– Jeg har måttet øve på å skjerpe meg, erkjenner Lund om sin egen besteforeldrerolle.
Hun beskriver seg selv som en «ull-oman», og har ofte ikke klart å holde seg unna når hun tror at barnebarna fryser.
– Jeg vil gjerne kle på dem masse tøy, og blir nesten helt tussete når det regner. Jeg tenker at ungene kan fryse, ikke sant?
English (US)