16 hours ago
3
Den koster oss milliarder i året. Nå mener professor at myndighetene må ta grep.
Publisert 28.05.2026 06:02
Er du ung og skal kjøpe bolig i år?
Det er antakelig en langt dyrere affære enn det var for dine foreldre.
I 1976 kostet en gjennomsnittlig norsk bolig på 65 kvadratmeter 1,8 årslønner. I 2023 måtte man ut med fem årslønner, viser tall fra SSB ifølge VG.
På toppen av det kommer avgiften som kan legge til titusener på totalsummen.
– Det er en skatt
Are Oust er professor i finansiell økonomi ved NTNU Handelshøyskolen.
Han går nå ut mot dokumentavgiften, som han mener har et misvisende navn.
– Den er mer en skatt enn en avgift.
Store forskjeller
Avgiften ble innført i 1976, i en tid der staten hadde en betydelig manuell jobb med å føre endringer i grunnboken.
I dag er prosessen digitalisert og nærmest kostnadsfri.
Likevel står satsen på 2,5 prosent av boligens verdi uendret.
Det mener Oust er uheldig.
– Det største problemet er at dokumentavgiften ikke har blitt justert når det har blitt billigere å registrere boligskifte, altså hvem som eier. I dag kreves det bare noen tastetrykk.
Dette er dokumentavgiften
Når du kjøper en bolig må du normalt betale dokumentavgift.
Dokumentavgiften er 2,5 prosenten av verdien på det tidspunktet overdragelsen tinglyses. Som regel vil det være kjøpesummen som blir lagt til grunn, med mindre den er satt kunstig lavt.
Det er Statens kartverk som innkrever dokumentavgiften.
For en bolig som koster fire millioner kroner, må du altså betale en dokumentavgift på 100.000 kroner.
Det finnes likevel en rekke unntak, som:
- Overføring mellom ektefeller under ekteskapet, i forbindelse med skilsmisse og død.
- Overføring av felles bolig mellom samboere i forbindelse med samlivsbrudd, forutsatt av at man har vært samboere i minst to år, eller venter, har eller har hatt felles barn.
- Arv etter arvelovens regler.
- Kjøp av bolig i borettslag.
- Innløsning av festet tomt.
- Første overføring av ny bygning som ikke er tatt i bruk.
- Bygg under oppføring
Kilde: Huseierne.no
Avgiften gjelder for selveierboliger og er på 2,5 prosent av salgsprisen.
Det vil at du kjøper en bolig til fem millioner kroner (snittprisen for april), må du betale 125.000 kroner til staten.
– Det er veldig mye penger, så vi burde være mer obs på denne skatten enn vi er. Men det at det skjer så sjeldent og med så få av oss om gangen, gjør at den litt under radaren i samfunnet.
Rammer de unge
TV 2 har skrevet en rekke saker om hvor vanskelig det er for unge å komme inn på boligmarkedet.
Nettopp for de unge mener professoren at avgiften rammer skrevet.
Han viser til at unge på relativt få år må kjøpe seg oppover i markedet, og betale mer i avgift enn dem som kan kjøpe en større bolig med en gang.
– Når det er vanskelig og dyrt å kjøpe seg bolig, hjelper det ikke at vi beskatter bolig på den måten vi gjør. Det ville vært mer rettferdig hvis vi i stedet hadde hatt en eiendomsskatt der alle måtte bidra, og ikke bare de som flytter, mener Oust.
15 milliarder til staten
TV 2 har forelagt Finansdepartementet kritikken fra Oust, og spurt om det er på tide å avvikle dagens versjon av dokumentavgiften.
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) viser til at den anslås å gi over 15 milliarder kroner i inntekter år.
Hun sier at det, i likhet med andre skatter og avgifter, vurderes eventuelle endringer i dokumentavgiften i de årlige budsjettene.
– Vi viser for øvrig til det pågående arbeidet i Skattekommisjonen, som har fått i oppdrag å gi anbefalinger til en helhetlig skattereform. Kommisjonen skal levere sine anbefalinger innen 1. juli 2026.
English (US)