
Reaktor nummer fire i Tsjornobyl slik den så ut for ti år siden. Siden er det blitt bygget et stort skall over reaktoren.
Foto: Kristian Elster / NRKEtter at Russland gikk til full krig mot Ukraina er atomkraftverket farligere enn noen gang.
De siste elleve årene har NRK fire ganger vært tilbake i området for å dokumentere hva som skjer.
Dette bildet ble tatt tre dager etter eksplosjonen. Over en halv million mennesker deltok i det enorme rednings- og opprydningsarbeidet. De fleste med livet som innsats.
Foto: APKlokken 01.23 26. april 1986 skjedde den utenkelige katastrofen. Reaktor nummer fire eksploderte.
Det var den mest alvorlige ulykken ved et atomkraftverk noen gang.
I årene som har gått siden katastrofen har bjerketrærne vokst seg høyere enn de fem etasjers blokkene i Pripyat.
Foto: Kristian Elster / NRKNoen skygger av noen boligblokker og gatebelysningen viser at dette en gang var en gate midt inne i en b
Foto: Kristian Elster / NRKStålsarkofagen som dekker Reaktor nummer fire sees fra takene til mange av bygningene i Pripjat.
Foto: Kristian Elster / NRKOm sommeren vokser skogen inn gjennom de knuste panoramavinduene i svømmehallen.
Foto: Kristian Elster / NRKBarselavdelingen der de nyfødte lå på rekke og rad.
Foto: Kristian Elster / NRK
Ble spøkelsesby
Det tok litt tid før myndighetene skjønte omfanget av tragedien. Først dagen etter startet evakueringen.
Alle som bodde i to-tre mils omkrets måtte forlate hjemmene. 50.000 forsvant fra byen Pripjat.
Over natta ble et levende samfunn gjort om til en spøkelsesby.
2015: Hals over hode ble byen Pripjat evakuert. Dagen før ulykken var en fornøyelsespark åpnet. Fortsatt står radiobilene og pariserhjulet slik de ble forlatt for 40 år siden.
Kristian Elster/NRKTilbake med NRK
Volodymyr Vybitskiy var en av de som måtte forlate hjemmet.
I fjor – 39 år senere – tok han NRK med tilbake.
- Les: Tilbake etter 39 år
Torstein Georg Bøe
Bli med til en by og et hjem som ikke finnes lenger.
Torstein Georg Bøe
Her i leiligheten i Pripjat vokste Volodymyr opp og bodde til han var 25 år.
Et område med en trussel som bare vises på den gule geigertelleren.
En trussel russerne overså da de angrep hele Ukraina i 2022.
Heltene døde
Mens innbyggeren forlot sine hjem, kjempet brannfolk heroisk for å begrense ulykken.
Mange av dem med livet som innsats. 25 år gamle Vasilij Ignatenko var en av dem.
Han døde en smertefull død noen uker etter ulykken. Så radioaktiv var kroppen hans at han måtte begraves i en kiste av sink, dekket av tykke sementfliser.
Fortsatt minnes brannmennene som døde etter innsatsen for å stoppe brannen i reaktor fire for 40 år siden.
Foto: GENYA SAVILOV / AFP,NTBSpredde radioaktivitet
Brannmennenes innsats begrenset katastrofen.
Men radioaktiviteten lot seg ikke begrense.
I løpet av noen dager spredde den seg over store deler av Europa. Også til Norge.
Ulykken førte til at radioaktivitet spredde seg over store deler av Europa.
Foto: STF / AFP,NTBRadioaktiv vernesone
En radioaktiv vernesone ble opprettet rundt restene av det radioaktive kraftverket.
Et område med en radius på 30 kilometer ble forbudt område.
Her skulle ingen bo.
2015: Rosalie var en av de såkalte selvbosetterne som flyttet tilbake til vernesonen rundt Tsjernobyl. NRK traff henne i 2015, året før hun døde. Da hadde hun bodd 27 år i det forbudte området.
Kristian Elster/NRKTrosset forbudet
Noen hundre ville ikke gi seg og flyttet hjem til sine hus i fraflyttede landsbyer.
NRK traff noen av dem for ti år siden.
– Jeg bor i huset bestefar bygget i 1941. Jeg har alltid bodd her og vil ikke bo noe annet sted, sa Rosalie året før hun døde.
2016: Maria og Ivan Ivanovitsj på kjøkkenet i huset sitt inne i den forbudte sonen rundt Tsjornobyl.
Foto: Kristian Elster / NRKVille ikke bo i blokk
Ekteparet Maria Kindrativna og Ivan Ivanovitsj Semenjuk valgte også å bli.
Ivan fortalte til NRK at de fikk tilbud om en leilighet i en blokk utenfor Kyiv.
– Jeg ville vært i jorda for lengst om jeg hadde blitt boende der, sa han om livet i blokken.
Før 1986
I 2016
Leninavenyen i Pripyat, før 1986 og i 2016
Naturen vant frem
Selv om noen få mennesker fortsatte bodde i området, tok naturen over.
Særlig i byen Pripjat. Der vokste store trær opp midt i byen.
Mange steder var det vanskelig å se at det en gang hadde vært et levende samfunn der.
Trolig rundt 1985
2025
Restauranten ved havnen var et populært møtested for Pripjats 50.000 innbyggere.
Kulturpalasset «Energetik» var Pripjat stolthet. Da NRK var i byen i 2016 var naturen i ferd med å ta over.
Pripyat.com/Kristian Elster - NRKDyrene tar over
Uten mennesker er vernesonen blitt et paradis for dyrelivet.
Blant dyrene som finnes inne i vernesonen er blant andre europeisk bison, ulv, gaupe, hjort, villsvin, elg og flere forskjellige ørneraser.
2016: Przewalski-hestene var lenge truet av utryddelse, men ble plassert ut inne i vernesonen. Der har de blomstret.
Foto: Kristian Elster / NRKVille lage nasjonalpark
I 2014 avslørte viltkameraer at brunbjørnen er tilbake i området for første gang på over 100 år.
Den avstengte sonen har nå det rikeste dyrelivet i Europa.
2015: To australske turister leker seg i radiobilene i fornøyelsesparken i Pripjat, et av de mest populære – og fotograferte – stedene i Tsjornobyl-området.
Foto: Kristian Elster / NRKTurisme
I mange år kunne folk bli med på guidede turer til Pripjat.
Turismen vokste og enkelte år var det opptil 20.000 besøkende.
2025: Ved det ene kontrollpunktet kunne man kjøpe suvenirer fra Tsjornobyl. Blant annet selvlysende kjøleskapsmagneter. Nå er turismen borte. Bildet er fra februar 2020.
Foto: Joakim Reigstad / NRKTrygt for besøkende
En dags besøk i Tsjornobyl ga mindre radioaktivitet enn en flytur til New York.
Særlig populært var det å leie geigertellere. Noen steder «skrek» geigertelleren høyt og advarte om høy konsentrasjon av radioaktivitet.
Mange besøkende var fascinert av hvordan naturen vant frem. Fotografen David McMillan besøkte området over flere tiår for å dokumentere forandringene. Bilder av flagg over de forskjellige sovjetrepublikkene i en barnehage i Pripjat tatt med års mellomrom. Bildet øverst til venstre er fra 1994, øverst til høyre fra 1998, nederst til venstre fra 2009 og nederst til høyre fra 2018.
Foto: David McMillanAlt forandret seg
24. februar 2022 forandret alt seg.
Russerne invaderte Ukraina og sendte også soldater inn i vernesonen.
Beltene på stridsvognene hadde virvlet opp radioaktivt støv.
2022: Russiske styrker etterlot seg maskingeværstillinger da de trakk seg ut.
Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP,NTBTrakk seg ut
Etter at russerne mislyktes med å innta Kyiv, trakk de seg ut av vernesonen.
De etterlot seg landminer og granater som ikke har eksplodert. Ingen vet hvor de er.
Skjøt hull
For å beskytte mot radioaktivitet ble det for ti år siden trillet et enormt stålskall over den ødelagte reaktoren.
2016: Stålsarkofagen i Tsjornobyl er bygget 300 meter fra den ødelagte reaktoren og rullet sakte på plass.
Foto: ApI fjor vinter skjøt russerne en drone som traff taket på sarkofagen.
Angrepet skal ikke ha ført til økt radioaktivitet. Men hullet i skallet gjør at det ikke virker som det skal.
Frykten for hva russerne kan gjøre, er der hele tiden.
2025: Direktoratet for atomsikkerhet og strålevern og statssekretær Eivind Vad Petersson besøkte Tsjornobyl-kraftverket i juni 2025. Her ser de på hullet som Russland sprengte i forseglingen etter et droneangrep i februar samme år.
Foto: Fredrik Tombra / NRKOgså i Norge
Norge merker fortsatt sporene etter ulykken.
Vind og nedbør førte med seg radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken over Norge, som ble tatt opp av naturen.
Først i 2025 kunne man avslutte tiltak i reindrifts- og sauenæringene i berørte områder.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sier at fortsatt kan det enkelte år måles høye konsentrasjoner av cesium-137 enkelte år i blant annet sopp, vilt og andre dyr.
Høysjøen i Verdal ble på folkemunne døpt «Becqurel-sjøen», etter rekordhøye cesium-funn i ørret og røye i årene etter ulykken.
Foto: ARKIV / NTB24.000 år
Tilbake i Tsjornobyl vet de at verden aldri blir som den var før den aprildagen i 1986.
Det internasjonale atombyrået IAEA sier at det vil ta 24.000 år før man igjen kan bo trygt i den nesten 5000 kvadratkilometer store vernesonen.
Nikolaj Solovjov foran bildene av de første som døde i Tsjernobyl-ulykken.
Foto: GENYA SAVILOV / AFP,NTBTo «kriger»
Nikolaj Solovjov var på jobb i kraftverket aprildagen for 40 år siden.
Han har brukt livet sitt til å sikre området, skriver AFP.
– Når folk her snakker om «før krigen» eller «etter krigen», mener de 26. april 1986. Nå er det den andre krigen i vår generasjon, sier han.
I 40 år har Tsjornobyl vært et av de farligste steder på jord. Nå er frykten at den hensynsløse russiske krigføringen gjør det enda farligere.
Interessert i utenriksstoff? Hør redaksjonens podkast:
Publisert 26.04.2026, kl. 13.58


















.jpg)





English (US)