Advarer mot at Nato deles i A- og B-lag

Norge og noen få andre Nato-land får kred fra USA for å satse stort på forsvar. Andre land nøler, eller har ikke råd. Det kan ramme Natos interne solidaritet, advarer en forsker.

SMILTE SIST: Donald Trump på Nato-toppmøtet i Haag i 2025, mellom Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Polens daværende president Andrzej Duda. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB

• Alf Bjarne Johnsen

Tirsdag reiser statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Natos årlige toppmøte i Tyrkias hovedstad Ankara. Der møter han USAs president Donald Trump og Natos øvrige stats- og regjeringssjefer.

Et viktig tema blir status for det såkalte byrdeskiftetbyrdeskiftetByrdeskiftet i NATO er et uttrykk for at Europa og Canada må ta en større del av ansvaret for egen sikkerhet, slik at USA kan redusere sitt militære nærvær i Europa., hvor Europa skal ta mer av regningen for Nato-landenes sikkerhet.

– Det byrdeskiftet er i gang, sier Støre til VG.

– I 2014 stod Europa og Canada for 27 prosent av de totale forsvarsutgiftene blant NATOs medlemsland. Europa og Canadas andel er nå 43 prosent, ifølge de siste tallene jeg har sett, sier han.

Norge på 4,6 prosent

Alle medlemslandene forpliktet seg i fjor til Natos nye fem prosent mål.

Støre sier at han reiser til Ankara idet Norge bruker 4,6 prosent av BNPBNPBrutto nasjonalproduktet, BNP, er den samlede verdien av alt som produseres av varer og tjenester i et land i løpet av et år. Nato-landenes felles mål er at fem prosent av BNP skal brukes på forsvar og sivil motstandskraft innen 2035. på forsvar og sivile tiltak som skal styrke forsvarsevnen.

Det er Trump-administrasjonen svært godt fornøyd med.

Norge ble i juni fremhevet som en «sterk alliert» av forsvarsminister Pete Hegseth.

Andre ledere i Nato-land har fått merke pisken fra Washington.

Storbritannia og Spania har fått hard kritikk fra Trump fordi landene nektet USA å bruke flybaser under krigen mot Iran.

– Det finnes en risiko for at Nato blir delt i et A-lag og et B-lag, sier Anna Wieslander til VG.

Hun leder avdelingen for Nord-Europa i den amerikanske tenketanken Atlantic Council.

Tidligere i sommer inviterte USA en liten gruppe Nato-land - Norge, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Nederland - til et eget møte på marinebasen Haakonsvern i Bergen.

Hvem som ikke var invitert ble også lagt merke til: Danmark var ikke der, heller ikke Storbritannia.

Anna Wieslander leder avdelingen for Nord-Europa i Atlantic Council. Foto: Henrik Montgomery/ TT Nyhetsbyrån / NTB

– Vi som bor i Norge og Sverige kan kjenne oss smigret og trygge av USAs forsikringer. Men for alliansen som helhet kan skjevhetene bli for store. Det kan true samholdet i Nato og alliansens interne solidaritet, sier Wieslander.

Jonas Gahr Støre sier til VG at han setter pris på den positive omtalen fra USA om det de nordeuropeiske landene og Norge gjør for å følge opp NATOs vedtak.

– Vi la til rette for møtet i Bergen, og det ble et uttrykk for hvordan disse landene gjennomfører byrdeskiftet på en seriøs måte. sier Støre.

Ser ikke noe problem

– Hvordan vurderer du risikoen for et A-lag og et B-lag i Nato?

– At noen land har kommet lenger enn andre i startfasen, det er helt naturlig med 32 allierte. Jeg ser ikke noe problem med det. Og så er det et ulikt sikkerhetspolitisk utsyn om du sitter i Spania, Italia og Hellas, enn om du er i Norge, Sverige eller Finland, sier statsministeren.

Han presiserer at alle landene har stilt seg bak fem prosent-målet på toppmøtet i Haag i fjor.

– Alle må være med å levere. Så skal vi ha respekt for at land står i ulike økonomiske situasjoner. Jeg er for min del glad for at vi i nord klarer å bidra til byrdeskifet, og får anerkjennelse for det, sier Støre.

Slik økte landenes forsvarsbudsjett fra 2024 til 2025

MAGA-retorikk

På Natos forsvarsministermøte i juni sa Hegseth at USA vil henge ut Nato-land som ikke gjør nok for eget forsvar. Han varslet en gjennomgang land for land de neste seks månedene. Og han angrep Nato-land som ikke lot USA bruke baser i Europa under krigen mot Iran.

Anna Wieslander uttalte seg først til Dagens Nyheter: «De som investerer, får amerikansk engasjement. De andre må leve mer eller mindre i usikkerhet», sa hun.

Til VG sier hun at dette er klassisk MAGA-retorikk:

– Å bruke pisk og gulrot mot allierte i Europa startet i Trumps første presidentperiode. De som leverte var interessante samarbeidspartnere. Mens land som brukte mindre enn to prosent på forsvar, skulle kastes under bussen, forklarer Wieslander.

I 2018 fikk Norges tidligere statsminister Erna Solberg (H) brev fra den amerikanske presidenten med beskjed om at Norge måtte oppfylle toprosentmålet.

Trump-trillionen

Donald Trumps trusler om å svikte Europa dersom ikke landene betaler mer av eget forsvar, har virket, ifølge Nato-sjef Mark Rutte. Han har kalt økningen i forsvarsutgifter for «Trump-trillionen» og sier at dette har skjedd takket være Trumps lederskap.

Mark Rutte møtte Donald Trump i Det hvite hus i forrige uke, i forkant av Nato-toppmøtet i Ankara 7. og 8. juli. Foto: Evan Vucci / Reuters / NTB

Noe av spenningen foran Ankara-toppmøtet er om Rutte har klart å overbevise Trump om at dette går riktig vei.

Eller om Trump vil vende ryggen til allierte land som ikke investerer tilstrekkelig på forsvar:

«USA vil være åpen om dette, direkte og i offentligheten. Venner må være ærlige med venner», sa Hegseth i Brussel 18. juni.

Les også: Rubio: Presidenten er skuffet over Nato

Klassisk dilemma

– Nato-landene i Europa står i et klassisk dilemma, klemt mellom de militære truslene fra Russland, og trusselen fra USA om mindre oppmerksomhet dersom ikke landene bruker mer penger på forsvar. Denne spenningen består inn mot Nato-toppmøtet. For Europa er Russland den dominerende trusselen. Men sett fra Washington er Russland langt nede på listen over sikkerhetspolitiske trusler, sier Anna Wieslander.