Advarer mot Tiktok-trenden #ozempicface

– Jeg tror ikke det er noe sunt å bli utsatt for det hele tida. Jeg prøver å ha litt annet innhold på mine sosiale medier, sier Julie Løken.

– Jeg har egentlig prøvd å skrolle litt fort forbi, sier Karin Kristine Robertsen.

Resten nikker. Alle fire studerer psykologi ved UiT, Norges arktiske universitet.

De snakker om innlegg på TikTok og sosiale medier som handler om å bruke medisiner som Ozempic og Mounjaro for å gå ned i vekt.

Videoene viser blant annet hvordan folk ser ut før og etter bruk av medisin, og emneknaggen #ozempicface kan også dukke opp i noen av de.

Emneknaggen brukes ofte i videoer der folk spekulerer på om kjendiser har brukt slankemedisin, fordi de mener ansiktene deres raskt har endret seg og ser mer innskrumpet ut som følge av medisinen.

– Vi ser at det er veldig mye oppmerksomhet rundt slankemedisiner nå, både i sosiale og tradisjonelle medier, sier Marthe Kingswick, fungerende senterleder i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) Tromsø.

– Dessverre fører dette til et økt fokus på kropp og utseende, der det spekuleres åpent i hvordan kjente personer har gått ned i vekt.

Hun sier at det kan se ut som at tynnhetsidealet har blitt forsterket de senere årene.

– Dette er en krevende samtid å navigere i for mange, særlig for dem som allerede strever med selvbildet eller har en spiseforstyrrelse.

Kingswick sier at rådgivere i hele landet møter stadig flere som lurer på slankemedisin. Det tas også opp blant personer som ikke har helseplager knyttet til vekt, eller høy vekt i det hele tatt.

Organisasjonen har nå satt i gang et prosjekt for å få bedre kunnskap og forståelse av utviklingen.

De understreker at ROS ser at slankemedisinen kan være et godt hjelpemiddel for mange, men at det ikke bør ses på som en løsning alene.

– Det er viktig å ha fokus på helse og livskvalitet, ikke bare vekt.

Advarer mot å lage sånne videoer

Ingeborg Senneset holder foredrag om blant annet spiseforstyrrelser, og er forfatter av boka Anorektisk fra 2017.

Hun har også lagt merke til åpne spekulasjoner om bruk av slankemedisiner i sosiale medier, og er kritisk til det.

– Når noen endrer utseende, vet man ikke om det er på grunn et samlivsbrudd, en sykdom, eller slanking med sprøyte. Og det skal mye til før det har offentlighetens interesse.

Hun håper at folk tenker seg om før de legger ut noe sånt.

– Neste gang kan det være ditt utseende som endrer seg av enten frivillige eller ufrivillige grunner, og så er det du som blir hengt ut, og der syns jeg folk skal være forsiktige.

Sammenlikner oss med tusenvis av folk

Holger Pötzsch er professor i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT.

Han mener at det er ekstra skadelig når kropp og utseende kommenteres i det han kaller for kommersielle sosiale medier, som Instagram, Facebook og TikTok.

– Evolusjonært sett så er vi bygd opp til å sammenligne oss med en gruppe på maks tretti personer.

– På kommersielle sosiale medier kommer vi inn i et system som systematisk inviterer oss til å sammenligne oss med tusenvis av mennesker til enhver tid.

Han tror at alle på sosiale medier er sårbare.

– Vi er alle bitte små mennesker som blir manipulert på mange forskjellige måter for å fange og holde vår oppmerksomhet. Det har effekter som dårlig selvbilde, kroppspress, men også politisk polarisering.

– Jeg tror at en mulig løsning er å bevisst etablere og opprettholde digitalfrie soner, hvor det ikke finnes skjerm, mobiltelefon eller PC.

Professoren mener at skolen også bør være involvert og vente med å gi elever tilgang til ulike apper.

Krever en bevisst handling

Psykologistudentene ved UiT vet at sosiale medier kan påvirke psyken negativt, og tar pause fra det iblant.

I tillegg prøver de å styre algoritmen ved å unngå å se på uønsket innhold, og følger heller profiler som gir positive følelser.

– Funker det å bare skrolle fort videre, da?

– Vi vet jo at man blir følelsesmessig engasjert når man ser ting man også ikke liker. Det krever en bevisst handling å gå videre. Ofte kan jeg stoppe opp og se på det, og så innse at det her ikke er noe jeg egentlig vil bruke tid på, sier Julie Løken.

– Hva tenker du da?

– Man kan bli litt skuffa over at sosiale medier har såpass kontroll over oss, og at det er såpass vanlig at vi godtar det.