1 hour ago
2
Slaget om Donbas – en tidligere industritung region øst i Ukraina – er blitt omtalt som ett av vår tids viktigste slag.
Russland har forsøkt å ta regionen – som består av fylkene Luhansk og Donetsk – helt siden 2014.
Siden Vladimir Putin gikk til fullskala krig i 2022, har Donbas vært ett av de store målene.
Men Ukraina har kjempet knallhardt imot. Fortsatt kontrollerer Russland bare 80 prosent av Donbas.
Samtidig melder amerikanske medier at USA nok en gang ber Ukraina gi opp Donbas for å få til en avtale med Russland.
– Militærstrategisk er det på grensen til selvmord, sier Palle Ydstebø.
Han er oberstløytnant og hovedlærer for landmakt på Krigsskolen. Og har fulgt Ukraina-krigen tett.
– Vil ligge åpent
Ydstebø forklarer at Donbas nå er et sterkt befestet område. Ukraina har bygget et massiv forsvarsverk der.
Det kan svi tungt å måtte gi fra seg det.
– De vil miste de viktigste forsvarsstillingene for å hindre russerne i å trenge videre inn i Ukraina. Hele Ukraina øst for Dniproelva vil ligge åpent, sier Ydstebø.
Han mener Ukraina da må bygge tilsvarende forsvarssoner lenger vest – noe som vil koste svært mye og ta lang tid.
– Kanskje opptil et år, hvis de får jobbe i fred for russiske angrep.
Kravet fra USA ble omtalt av Financial Times denne uka. Det er ikke første gang Trump ber Ukraina gi opp Donbas.
Men hvordan det skal gjøres, er usikkert. Skal Ukraina skrive under på et papir som sier at Donbas er russisk, slik Vladimir Putin allerede hevder? Eller skal de trekke sine styrker ut og la den befestede slagmarken bli en demilitarisert sone?
Ydstebø mener Donbas i seg selv ikke er avgjørende rent militært annet enn som en forsvarssone – der regionen spiller en viktig rolle.
«Fred i vår tid»
Men han minner om Adolf Hitlers tidlige krigføring når han skal beskrive hva som skjer hvis Ukraina går med på USAs krav.
– De politiske signalene som sendes dersom verden aksepterer Russlands annektering av Donbas, risikerer å sette en presedens som bare vil oppmuntre til videre aggresjon.
– Da kan Vestmaktenes ofring av Tsjekkoslovakia i München i 1938 for «fred i vår tid» bli en farlig aktuell historisk parallell, sier Ydstebø.
«Fred i vår tid» er et av krigshistoriens famøse sitater.
Storbritannias statsminister Neville Chamberlain sa det etter Munchen-avtalen som lot Adolf Hitler ta Tsjekkoslovakia – og som Chamberlain mente hadde sikret verdensfreden.
Ett år senere brøt andre verdenskrig ut for fullt.
Fire år på å ta en fjerdedel
Vladimir Putin har hele tiden vært klar på at Donbas er et av hans hovedmål. I Luhansk har Russland klart å sikre seg kontroll over nesten hele fylket.
Men i Donetsk biter ukrainerne seg hardt fast.
– Russland holdt halvparten av Donetsk fylke i 2022, og har brukt tre-fire år på å ta enda en fjerdedel. Omtrent på størrelse med Kautokeino kommune, forklarer Ydstebø.
Han påpeker at Ukraina har tilpasset sine forsvarsverk i Donetsk til russernes måte å angripe på.
– Så det er ventet at russerne kan komme til å bruke tilsvarende tid på å ta den siste fjerdedelen, sier Ydstebø.
– Ukraina står atskillig sterkere nå enn de gjorde da russerne hadde størst framgang høsten 2023 og i 2024, mens russerne tar stadig større tap for hver kvadratkilometer de klarer å ta.
Nesten to millioner soldater
De tapene begynner å bli enorme. Ifølge tankesmia CSIS har nesten to millioner soldater blitt drept, såret eller savnet så langt i krigen.
1,2 millioner av dem er russere. CSIS anslår at så mange som 325.000 russiske soldater er drept.
Ydstebø sier at tallene er på størrelsesorden med det flere analyser har vist.
– Så lenge Russland klarer å erstatte tapene fortløpende, vil det ikke påvirke krigen på bakken slik vi har sett den de siste årene.
Oberstløytnanten påpeker at Russland har redusert bruken av pansret materiell, og nå beveger seg mer til fots eller med lette kjøretøy. Det betyr at de taper mindre materiell.
Truer med atomvåpen
Men det fører også til at flere soldater blir drept.
– Denne trenden vil vedvare dersom russerne ikke tilpasser seg ytterligere, anslår han.
Den siste tiden har Russland også økt atomvåpentruslene, er analysen til tankesmia ISW. De ser det som et forsøk på å presse USA til å igjen presse Ukraina.
– Det at de gjør det nå knyttet til forhandlingene kan tyde på at russerne ikke er helt trygge på i hvilken retning forhandlingene går, sier Ydstebø.
– Det kan indikere at de vurderer posisjonen sin som svakere enn de ønsker.
– Blir ingen avtale
Ydstebø er ikke den eneste som reagerer på kravet fra USA.
– Hvis det er kravet, blir det ingen fredsavtale, slo Nato-ekspert Karsten Friis i Nupi fast da kravet ble kjent.
– Det er helt ulogisk for Ukraina å gå med på, ikke bare politisk, men også millitært, sa Friis.
FFI-forsker Tor Bukkvoll mener Putins mål er å ydmyke Ukraina.
– Det tror jeg både er en emosjonell greie for Putin personlig, men også at han tror Russland vil fremstå mer som en stormakt hvis de klarer å ydmyke Ukraina offentlig ved at landet må gi fra seg landområder.
English (US)