Vil skjerpe reglene: – Det er ingen menneskerett å bli advokat i Norge

2 hours ago 4

Saken oppsummert

TV 2 rapporterte om en mann som, til tross for å ha blitt straffedømt fem ganger, har blitt advokat.
Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth fra Høyre ønsker en gjennomgang av vandelskravene for advokater.
Frp mener at advokater bør ha samme vandelskrav som politi og andre i justissektoren.
Advokattilsynet er åpne for diskusjon om forbedringer i regelverket for advokater.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Søndag fortalte TV 2 om mannen som er straffedømt fem ganger, men likevel har blitt advokat.

– Det er ingen menneskerett å bli advokat i Norge. Jeg reagerer veldig på at en person som har begått så grov kriminalitet får drive som advokat, sier stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) til TV 2.

Hun utfordrer regjeringen om å gjennomgå reglene for å bli advokat, og får støtte fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

– Overrasket

I saken TV 2 belyste søndag, gjaldt dommene blant annet seksuelle overgrep mot barn, økonomisk kriminalitet og vold. De fem dommene er avsagt i tidsperioden 1992 til 2007. Mannen fikk advokatbevilling i 2016.

Da kunne han i tråd med lovverket levere en ren politiattest, ettersom dommene ligger såpass langt tilbake i tid.

Lønseth stiller seg spørrende til om dette er i tråd med lovens krav om «hederlig vandel».

– Det er krav om hederlig vandel for å bli advokat, og jeg er egentlig overrasket over at en person som har begått så alvorlig kriminalitet, regnes for å ha hederlig vandel, sier Høyre-politikeren.

Du kan lese mer om «hederlig vandel» i denne saken.

– Jeg kan ikke overprøve Advokattilsynets beslutning i denne konkrete enkeltsaken, men dette viser at det generelt er behov for en gjennomgang av regelverket, sier hun.

Svarer skriftlig

Den tidligere domfelte advokatens arbeidsgiver har svart TV 2 i forbindelse med artikkelen om mannens straffehistorikk som ble publisert søndag. Svaret er sendt fra advokat Ida Brabrand.

Hun jobber for ordens skyld i et annet advokatfirma enn den aktuelle advokaten. De har ikke kommentert Lønseths uttalelser i denne saken, men hovedsaken er kommentert med et skriftlig svar. Der står det blant annet:

«Samfunnet må tåle å se at rehabilitering av tidligere straffedømte fungerer i praksis, når det nettopp er dette samfunnet ønsker. Det ville vært et alvorlig signal om samfunnet på den ene siden ønsker rehabilitering, mens det på den andre siden mente at mennesker som har gjort feil, aldri skal kunne reise seg igjen og bruke sine negative erfaringer til å hjelpe andre gjennom et lovlig yrkesvalg.»

Les mer av svaret her:

Videre står det i skrivet:

«En vurdering bør ta utgangspunkt i både fortid, nåtid og de handlingene som viser hvem advokaten er i dag. Historien om forandring, ansvar og troen på at mennesker faktisk kan ta ansvar og endre seg står her sentralt.»

«Loven ga ham en mulighet, han oppfylte kravene, og all ettertid har vist at de ansvarlige myndigheter som godkjente hans søknad, gjorde det riktige. Etter over 13 år med plettfri advokatvirksomhet, inngår de historiske erfaringene som del av et viktig grunnlag i den daglige yrkesutøvelsen.»

– Sette grenser

Lønseth mener det skal være lov å starte på nytt og komme seg videre, men samtidig at det må settes grenser for når man kan bekle tillitsverv eller enkelte yrker.

– Vi ville for eksempel aldri akseptert at barnehageansatte som er dømt for overgrep mot barn får jobbe i barnehage, uansett hvor lang tid som har gått, sier Lønseth og legger til:

– Enkelte ganger må vi sette grenser, og disse personene skal kunne starte livet på nytt i andre yrker.

Utfordrer justisministeren

Lønseth sitter i justiskomiteen på Stortinget for, og har valgt å løfte saken til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Høyre-politikeren lurer på om justisministeren nå vil gjennomgå hvilke vandelskrav som stilles for å få advokatbevilling.

– Nå har den nye advokatloven virket en stund, og det er naturlig å nettopp se på om det er behov for å skjerpe vandelskravet til advokater, sier Lønseth.

Dette er spørsmålet til justisministeren:

Spørsmål: Vil justisministeren ta initiativ til en gjennomgang av hvilke vandelskrav som stilles for å få advokatbevilling?

Begrunnelse: Viser til TV2s avsløringer fra 22. mars 2026: Han ble dømt for vold og overgrep. Så ble mannen toppadvokat.

Saken viser at en person dømt for grov kriminalitet har fått advokatbevilling. Jeg har forståelse for at justisministeren ikke kan gå inn i den konkrete saken, men jeg mener at denne saken viser et behov for en gjennomgang av hvilke vandelskrav som stilles til advokater. Det stilles krav om hederlig vandel for å få advokatbevilling. Jeg mener det er grunn til å vurdere en skjerping av vandelskravet dersom en kan regnes å ha hederlig vandel etter å ha begått så grov kriminalitet. Den nye advokatloven har nå virket en periode, og det bør vurderes om erfaringene av loven til nå bør føre til endringer.

Vil likestille med politi

For advokater kreves ikke uttømmende politiattest. En uttømmende attest viser i utgangspunktet alle lovbrudd en person står registrert med i politiets register.

For å bli advokat holder det å levere en utvidet ordinær politiattest. Det innebærer at eldre straffesaker ikke står på attesten. Selv svært alvorlige lovbrudd vil være borte fra attesten etter ti år etter løslatelse.

Ulike typer politiattester:

Ordinær politiattest: En ordinær politiattest viser opplysninger om bestemte typer straffereaksjoner innenfor en begrenset tidsperiode.

Utvidet politiattest: Med utvidet politiattest menes at politiattesten også kan inneholde opplysninger om straffesaker som ikke er endelig avgjort.

I 2025 kom et nytt krav og de som søker om advokatbevilling må fremvise ordinær utvidet politiattest.

Avgrenset politiattest: I en avgrenset politiattest er det bare straffereaksjoner for bestemte typer lovbrudd som skal på politiattesten.

Det betyr at politiattesten kun skal vise lovbrudd som er relevante for stillingen, vervet, oppdraget eller studiet ditt.

Uttømmende politiattest: En uttømmende politiattest viser i utgangspunktet alle straffereaksjoner som er registrert i politiets reaksjonsregister.

Dette kreves for andre yrkesgrupper i justissektoren, som politifolk, fengselsbetjenter og dommere. Men også for vektere, låsesmeder og alarmmontører kan det kreves uttømmende politiattest, ifølge en oversikt fra politiet.

Kilde: Politiet

Leder av justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim (Frp), er tydelig på at det er behov for en innstramming.

– Det er ingen grunn til at vi ikke skal ha samme vandelskrav til advokater som til politifolk, sier Frp-politikeren og legger til:

– Det er i alles interesse at tilliten til advokater er høy, og at det ikke kan sås tvil om hvilke interesser en advokat har.

Bred støtte

Han frykter at advokater som har vært involvert i kriminalitet kan bli presset av kriminelle nettverk, og at det derfor er en risiko for at kriminelle nettverk vil infiltrere advokatmiljøet.

– Vandelsattest og god kontroll av advokaters egnethet og etikk i utførelsen av yrket er viktig for å hindre at kriminelle kan misbruke den viktige stillingen advokater har i samfunnet, sier Engen-Helgheim.

Nestleder i justiskomiteen Julie Stuestøl (MDG) støtter en gjennomgang av regelverket, og peker på at det her er to hensyn som må ivaretas samtidig:

– Alle som har sonet straffen sin skal ha mulighet til å snu livet rundt. Samtidig har samfunnet behov for å stille tilstrekkelige krav til yrker som krever spesielt høy grad av tillit og egnethet, påpeker hun.

Det samme gjør Arbeiderpartiets medlem i justiskomiteen, Farukh Qureshi.

Han understreker at advokatene er avgjørende for rettsstaten og rettssikkerheten, og skal – både som individer og som gruppe – ha høy tillit i samfunnet. Han mener det derfor må stilles tydelige og strenge krav.

– De siste dagers saker reiser spørsmål om dagens ordninger er gode nok. Dersom de ikke i tilstrekkelig grad sikrer den tilliten vi forventer, må vi vurdere å skjerpe kravene eller styrke kontrollen

Tilsynet ønsker innspill om forbedringer

Advokattilsynet understreker at kravene til vandel som gjelder i dag er at personen har hederlig vandel, noe som er en videreføring av tidligere rettstilstand.

Direktør i tilsynet, Tonje Hovde Skjelbostad ønsker en diskusjon om kravene velkomment.

– Det er positivt at politikerne engasjerer seg i regelverket for advokater. Generelt ønsker vi velkommen innspill som kan bidra til forbedringer i regelverket, både for advokatene og det rettssøkende publikum.

Read Entire Article