2 hours ago
1
– Mange tenker at totalforsvarsåret er viktig, men de vet ikke hva det betyr. Grunnen til det er fordi ingen har forklart det ordentlig, sier Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Regjeringen har varslet at 2026 skal bli et nasjonalt totalforsvarsår. Målet er å styrke samarbeidet mellom sivile og militære aktører i en tid med økt sikkerhetspolitisk spenning.
Likevel opplever Kierulf at begrepet i liten grad er forstått i befolkningen.
– Det er en uklar forståelse for hva dette faktisk innebærer. Hva kreves av oss? Hva betyr det i praksis i en beredskapssituasjon? Det burde vært tydeligere, sier hun.
– Mest alvorlige situasjon siden krigen
Ifølge PST står Norge overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
– Det burde vært en større nyhet. Vi befinner oss stadig på en kriseskala, og totalforsvar handler nettopp om hvordan hele samfunnet skal fungere dersom noe skjer, sier hun.
Totalforsvaret innebærer at både Forsvaret og det sivile samfunnet skal bidra i en krise eller krigssituasjon. Med det sivile samfunnet menes kommuner, helsevesen, næringsliv og enkeltpersoner.
På sine nettsider beskriver Statsforvalteren i Trøndelag totalforsvarsåret 2026 som en nasjonal satsing for å øve, styrke samarbeid og øke bevisstheten om beredskap i hele samfunnet.
Men ifølge Kierulf mangler den brede samtalen.
– Vi har fått råd fra sikkerhetsmyndigheter som vi tar mer på alvor. Ikke fordi myndighetene sier mer, men fordi vi merker situasjonen selv. Likevel mangler det en felles forståelse for hva totalforsvar faktisk betyr, og det kan være avgjørende, sier hun.
Etterlyser media
Kierulf mener mediene må ta en del av ansvaret.
– I media er det mye annet som tar større plass. Enkeltsaker og skandaler får enorm dekning. Samtidig er beredskapsbildet noe som burde vært langt mer fremme i offentligheten, sier hun.
Hun trekker frem Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som et eksempel på en aktør som har vært tydelig.
– PST har gjort en god jobb med å legge frem et leselig og forståelig trusselbilde. Men de trenger hjelp både fra myndighetene og fra pressen.
Ifølge Kierulf har mediene en avgjørende rolle i å skape demokratisk bevissthet nedenfra.
– Medias dagsorden har enorm effekt på hva folk diskuterer og tenker på. Bidraget fra pressen kan gjøre at demokratiet fungerer nedenfra og opp. Det er uvurderlig, sier hun.
Får konsekvenser
Kierulf etterlyser en mer konkret offentlig samtale om hva som forventes av befolkningen i en krise.
– Det ville vært fint om noen faktisk utdypet hva totalforsvarsåret betyr i praksis. Hva innebærer det for kommunene? For næringslivet? For oss som borgere?
Hun mener begrepet «totalforsvar» lett kan bli en politisk merkelapp uten reelt innhold for folk flest.
– Totalforsvar er viktig. Men det er bare meningsfullt hvis alle vet hva det er, og hva det krever, sier hun.
Hun understreker de potensielle konsekvensene av at folket ikke har god nok forståelse av et totalforsvar.
Potensielle konsekvenser av lite felles situasjonsforståelse, ifølge Kierulf
Svekket robusthet og beredskap, som kan føre til overbelastning av nødetatene og statlige tjenester.
Økt panikkatferd og redusert evne til selvhjelp - svekket demokratisk tillit til beredskapstiltak og myndighetsbeslutninger.
Redusert motstandskraft mot desinformasjon og psykologiske påvirkningsopperasjoner.
Svekket vilje til frivillig deltagelse der hvor det trengs, og derfor en svekkelse av sivilsamfunnets beredskapskapasitet.
Skal informere
Kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum i DSB sier at et av målene til Totalforsvarsåret er nettopp det Kierulf ettersøker.
– Vi skal bruke dette året til å informere mer om hva den sikkerhetspolitiske situasjonen og totalforsvaret betyr for både kommuner, næringsliv og innbyggere, sier han.
Mjærum forteller at en del av totalberedskapen betyr at næringslivet bør ha en plan b hvis for eksempel strømmen går eller vannet blir borte.
– For innbyggerne innebærer det at de som kan, må
ha egenberedskapen i orden. Kommunene må ha en plan for hvordan de skal få levert
kritiske tjenester til sine innbyggere, også i krig. Og så må vi alle øve. Det
skal vi nå bruke Totalforsvarsåret til å kommunisere om, sier han.
Kommunikasjonsdirektøren understreker at arbeidet ikke stopper når totalforsvarsåret er over.
– En av DSBs viktigste oppgaver er å spille kommunene gode, og bidra til at de kan kommunisere om totalforsvaret og Totalforsvarsåret til sine innbyggere. Vi opplever at mange kommuner er fremme i skoene, og vi jobber for at enda flere skal komme dit, sier han.
English (US)