2 weeks ago
24
Hva om menneskeskapte klimautslipp ikke lenger blir Norges største klimaproblem?
De direkte menneskeskapte klimautslippene står for hoveddelen av årsaken til global oppvarming. Det er fakta.
I Norge er også det tilfelle.
Konsekvensene av utslippene fører imidlertid med seg en annen utfordring. Et problem vi i realiteten kan gjøre svært lite med i dag.
– Funnene er for nye til at myndighetene har tatt stilling til det, men det er uten tvil noe som krever oppmerksomhet, sier Andy Hodson.
Han er forsker ved universitetet på Svalbard (UNIS). Ingen steder på kloden er den globale oppvarmingen tydeligere.
Siden 1990 har gjennomsnittstemperaturen økt med hele fem grader på Svalbard.
– Det er ikke godt for den mentale helsen å forske på klima på Svalbard, sier Hodson.
Kan gå forbi energisektoren
Når de menneskeskapte klimautslippene og global oppvarming fortsetter, setter det i gang prosesser i naturen som vi ikke har kontroll på.
I dette tilfellet handler det om metangass, konservert i landskapet på Svalbard. Noe begynner å skje.
Det mener forskerne Hodson på Svalbard og Stephen Platt ved klima og miljøinstituttet NILU.
– Hvis isbreene fortsetter å trekke seg tilbake, og gassene som har vært forseglet under breene og permafrosten fortsetter å slippe ut, ser jeg ingen grunn til at ikke metanutslippene vil tangere utslippene fra norsk energisektor, sier Hodson.
Han mener at potensialet er alvorlig.
Platt er enig. Han forsker på sammensetningene av gasser i atmosfæren.
– Det er mye metan under bakken, og en liten del av det kommer nå. Utslippene er ganske lave, sammenlignet med menneskelige utslipp, men problemet er potensialet for at disse utslippene øker, sier Platt.
Raskt tempo
Hodson ser med egne øye hvordan landskapet nå endrer seg på Svalbard.
Det er ingen steder så langt nord som Svalbard, hvor permafrosten er like varm, ifølge forskeren.
Det er to ting som skjer nå, som får forskerne til å bekymre seg.
Det ene handler om at isbreene trekker seg tilbake i raskt tempo.
– Isbreene smelter så fort at permafrosten ikke rekker å danne seg, og så lekker det metan ut fra bakken, sier Hodson.
Det andre handler om det han kaller naturlig «fracking».
«Fracking» er en omstridt metode for olje- og gassutvinning og skjer ved å kontrollert pumpe opp trykket i oljebrønnen til bergformasjonen sprenges. Da kan man pumpe ut oljen raskere, men risikoen for forurensing er stor.
Naturlig «fracking» handler om at smeltevann fra isbreene og permafrosten absorberer metan og frakter det til steder det kan slippe ut.
– I praksis blir det som å åpne korken på en flaske med champagne. Det strømmer ut, sier Hodson.
– Ingen gode nyheter
– Metan er en tretti ganger kraftigere klimagass enn CO₂, sier Platt.
FNs klimapanel definerer ulike prognoser for hvordan utslippene og konsentrasjonen i atmosfæren vil se ut, og hva det betyr for temperaturen.
I lys av det som skjer på Svalbard og i resten
av verden, mener Platt at vi styrer mot et «worst case»-scenario når det
gjelder metan.
– Jeg er ikke optimistisk. Jeg håper vi kan redusere mer av de menneskeskapte metanutslippene, men jeg ser ingen grunn for optimisme, sier Platt.
Metanutslippene på Svalbard i dag, tilsvarer omtrent 16 prosent av olje- og energisektorens utslipp, ifølge Hodson.
– Men dette er en rask prosess. Innen århundre er omme, kan det ha tangert olje- og energisektoren, sier Hodson.
I hans øyne, er det mest sannsynlige scenarioet en ustoppelig, ikke-lineær økning i utslipp. Hvor lenge det vil pågå er uvisst, men det er uten tvil snakk om mye gass, ifølge Hodson.
– Vi må være optimistiske, men det er ingen gode nyheter. Bare ved å oppføre oss og sette inn gode tiltak der vi faktisk kan gjøre noe med utslippene, kan det i alle fall bli håndterlig, sier Hodson.
Tar det på alvor
Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, sier til TV 2 at han følger utviklingen på Svalbard nøye.
– Vi tar utslipp av metan fra permafrost i Arktis på alvor, sier han.
Han påpeker at naturlige utslipp ikke er omfattet av landenes klimamål under Parisavtalen, men at Norge likevel jobber internasjonalt med problemet.
– Blant annet gjennom det globale initiativet Global Methane Pledge. Der har 159 land gått sammen med mål om å kutte de menneskeskapte metanutslippene med tretti prosent innen 2030, sammenliknet med 2020.
Det er fra blant annet jordbruk, avfallssektoren og olje- og gassproduksjon.
– Det vi kan gjøre noe med er de menneskeskapte klimagassutslippene. Regjeringen har nettopp foreslått et nytt klimamål for 2035, og det er å kutte utslippene med minst 70–75 innen 2035, sier Eriksen.
– Ikke god kontroll
Hodson og Platt er enige i at det er viktig å fokusere på de menneskeskapte klimautslippene. For dem er det imidlertid også viktig at det tas høyde for de naturlige utslippene, i diskusjonen om hvor mye som må kuttes.
Det opplever de ikke at er tilfelle i dag.
– De internasjonale målene som gjelder menneskeskapte metanutslipp er vi ikke i nærheten av å nå. Så jeg tror åpenbart at vi ikke har veldig god kontroll, sier Platt.
Hodson mener det må skje et taktskifte.
– Jeg er ytterst deprimert over samarbeidet på tvers av nasjoner. Vi må gjøre mer, samarbeide mer og være realistisk når vi tar høyde for hva naturlige utslipp vil kunne utgjøre i klimaregnskapet resten av dette århundret, sier Hodson.
English (US)