16 hours ago
9
Den unge ukrainske journalisten Viktorija Rosjtsjyna ble erklært død etter ett år i russisk fangenskap. Obduksjonen viser flere tegn på tortur.
Den britiske avisen The Guardian og flere andre medier, deriblant journalistens arbeidsgiver, Ukrajinska Pravda, og det internasjonale journalistnettverket Forbidden Stories har jobbet med å kartlegge omstendighetene rundt hennes død.
Rosjtsjyna ble tatt til fange sommeren 2023 nær atomkraftverket i Zaporizjzja, under det som var hennes fjerde reportasjereise inn i de russisk-okkuperte områdene.
27 år gamle Rosjtsjyna var på det tidspunktet den eneste ukrainske journalisten som våget å krysse frontlinjen for å dekke forholdene i de russisk-kontrollerte områdene av Ukraina.
Hun satt fengslet uten tiltale og uten tilgang til advokat i ett år.
Ble torturert
I februar fant en fangeutveksling sted på en øde skogvei.
Russiske kjølelastebiler sto parkert langs veikanten mens Røde Kors-personell i vernedrakter arbeidet med å matche de 757 innpakkede likene med navnene på listen over falne ukrainske soldater.
Utveksling av døde soldater mellom krigens parter er ikke uvanlig, men denne gangen tok prosessen en uventet vending da det siste liket på listen skulle identifiseres.
I stedet for et navn, var det merket med koden «NM SPAS 757» – en russisk forkortelse for «uidentifisert mann» og «omfattende skade på hodearteriene».
Skadene var så store at visuell identifisering var umulig.
Festet til beinet hennes fant obdusentene imidlertid en merkelapp med den håndskrevne påskriften «V.V. Rosjtsjyna».
Det måtte flere DNA-tester til før ukrainske myndigheter fikk bekreftet at det faktisk var den savnede journalisten.
Ifølge påtalemyndigheten viser foreløpige undersøkelser av levningene «flere tegn på tortur», inkludert brennmerker etter elektriske støt, skrubbsår på hofter og hode, samt et brukket ribbein. Håret hennes var barbert av.
Liket manglet flere vitale organer, inkludert hjernen, øynene og strupehodet.
Trolig ble dette gjort for å skjule dødsårsaken.
Undersøkte hemmelige fengsler
Kollegene hennes beskriver Rosjtsjyna som «besatt av jobben» og kompromissløs.
– Hun var en av de modigste journalistene jeg har møtt i min karriere, sier Sevhil Musaieva, sjefredaktør i Ukrajinska Pravda, Rosjtsjynas arbeidsgiver til The Guardian.
På sin siste reise undersøkte Rosjtsjyna såkalte «black sites» – hemmelige fengsler der russiske sikkerhetstjenester systematisk torturerte sivile fanger.
Viktoria (27) var i Putins fangenskap: – Hun døde ikke, hun ble henrettet
Hun var i ferd med å lage en liste over FSB-agenter som var ansvarlige for overgrepene da hun ble tatt.
Rosjtsjyna ble først holdt fanget i de okkuperte områdene av Ukraina, før hun ble overført til et fengsel i den russiske byen Taganrog.
Fengselet kalt SIZO-2 er beryktet for den umenneskelige behandlingen de innsatte blir utsatt for.
Ifølge beskrivelser fra vitner som både The Guardian og Forbidden Stories har snakket med, ble journalisten utsatt for omfattende tortur.
Det eneste kjente livstegnet fra henne mens hun var i russisk fangenskap, var en fire minutter lang telefonsamtale med foreldrene.
I oktober i fjor fikk familien hennes beskjed fra russiske myndigheter om at hun hadde dødd måneden før.
Ukrainske myndigheter har åpnet etterforskning av saken som en krigsforbrytelse.
Sterke reaksjoner
Europakommisjonen fordømte onsdag drapet, og deres talsperson Anitta Hipper uttalte at det viser at livet under okkupasjon «forblir en konstant trussel for ukrainere».
Den norske diplomaten Jan Braathu jobber som representant for mediefrihet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), og skriver at han er «forferdet» over bevisene som kommer frem i Rosjtsjynas sak.
I en uttalelse sier diplomaten at behandlingen av Rosjtsjyna er et brudd på internasjonal lov, inkludert Genève-konvensjonene og FNs konvensjoner mot tortur – som Russland har underskrevet.
– Jeg fordømmer disse grove overgrepene fra Den russiske føderasjon, sa han.
Det anslås at så mange som 16.000 ukrainske sivile kan være bortført av Russland.
Til The Guardian ber flere ukrainske og russiske sivilsamfunnsledere om at tilfangetatte sivile ukrainere gjøres til en sentral del av eventuelle fredsforhandlinger.
Fredsprisvinner Oleksandra Matvijtsjuk, leder for Senteret for sivile friheter i Kyiv, påpeker at det meste av diskusjonen om å avslutte konflikten, ledet av Trump-administrasjonen, utelukkende fokuserer på territorier og potensielle sikkerhetsgarantier.
– Det er et enormt problem at vi mister den menneskelige dimensjonen i denne politiske prosessen. Kun ved å løse den menneskelige dimensjonen kan vi finne en vei til varig fred, sier hun til den britiske avisen.
English (US)