«Ingenting smaker så godt som det føles å være tynn.»
«Ikke belønn deg selv med mat, du er ikke en hund.»
«Å være tynn er et antrekk i seg selv.»
Under emneknaggen «skinnytok» på Tiktok har det frem til nylig florert av sult-dietter og ekstreme slanketips.
Nå har Tiktok blokkert emneknaggen.
Men har det egentlig noen effekt?

Svimte av
– Dette er et reelt problem der det å sulte seg selv blir romantisert, sier Eva Vos (20) om hvordan skinnytok har herjet på Tiktok-feeden til unge jenter, inkludert henne selv.
Hun har aldri fått diagnose på spiseforstyrrelse, men har fra en ung alder slitt med kroppsmisnøye. Hun var tynn, men aldri tynn nok.
– Livet besto av mye trening, telling av kalorier og sammenligning med andre. Jeg prioriterte vekt og kropp over skole, fritidsaktiviteter og interesser, sier 20-åringen fra Porsgrunn.

I de verste periodene forteller Vos at hun har svimt av, mistet menstruasjon og ødelagt synet på hva en sunn kropp er.
En undersøkelse fra Oslo universitetssykehus viser at en av tre jenter har et problematisk forhold til mat, kropp og spising.
– Jeg brukte Tiktok og andre plattformer for å holde meg motivert for å bli tynnere, og for å få anerkjennelse.
Det finnes likevel flere som har brukt Tiktok til å snakke om problemene med disse trendene.
Nora Dorothea Breivik (22) fra Bodø er en av dem.
– Jeg vil bruke stemmen min til noe som faktisk betyr noe. Hjelpe unge med å forstå at det de ser på Tiktok ikke alltid er virkelighet.
Trenger du noen å snakke med?
ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser: Hjelpetelefon 948 17 818 eller på chat her
Spiseforstyrrelsesforeningens hjelpetelefon: 22 94 00 10
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent).
Når ut til de unge
Breivik er spesielt kritisk til at innholdet når ut til barn og unge.
Selv om hun prøver å skjerme seg fra denne typen innhold selv, forklarer hun at algoritmene sniker seg inn i feeden hennes uansett.

– Jeg vet hvor skadelig det er når det først setter seg. Derfor ønsker jeg at unge jenter skal slippe å vokse opp med dette presset, sier 22-åringen.
Eva Vos forteller at trenden oppfordrer til ekstreme dietter som vanndietten, vannmelondietten, viser ulike måter man kan spy på, ta lakserende midler og gå fortest mulig ned i vekt.
– Det er ufattelig. Jeg vet ikke lenger hva en sunn kropp er.
–Ekstremt bekymringsverdig

Beate Lid Skodje er rådgiver i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS). Hun mener trenden er skadelig både fysisk og psykisk.
– Det er ekstremt bekymringsverdig at en så ekstrem diett blir glorifisert.
Dietten hun peker på handler om å spise så lite som mulig, sulte seg og lære seg å overse når kroppen sier ifra at den er sulten.
– Det er også vanskelig å være sosial med en sånn type diett.
Algoritmer kan gjøre situasjonen verre for de mest utsatte.
– Det kan bli farlig hos personer med dårlig selvfølelse.
Vanskelig å unngå
Som rådgiver har Skodje snakket med mange unge som sliter med spiseutfordringer og spiseforstyrrelser. De er også godt kjent med skinnytok.
– Trenden støtter forstyrrelsen, og selv om de vet de ikke skal klikke på videoene, er det vanskelig å unngå, forteller hun.

– Ungdom følger ofte trender, både negative og positive. Dette er en enkel måte å føle på mestring når man ellers sliter med å passe inn, forklarer hun.
Men hvorfor har det blitt så viktig å være veldig tynn?
Skodje peker på kropp- og utseendetrender i endring som en årsak.
– Før skulle man ha Kardashian-rumpe, nå er det 90-tallstynn. Det er alltid en trend for hvordan man skal se ut, og idealet endrer seg.
Tydelig sammenheng
Line Wisting er forsker ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus.
Wisting forsker på kroppsbilde og spiseforstyrrelser, og ser at bruk av sosiale medier har en tydelig sammenheng med kroppsmisnøye og symptomer på spiseforstyrrelser.
Spesielt blant unge jenter på bildebaserte plattformer som Tiktok og Instagram.

– Kroppsidealer hos jenter er ofte knyttet til tynnhet. Hvis man allerede er litt sårbar med tanke på kropp og utseende og har vært inne på innhold som fremmer slike ekstreme idealer, så kan du fort havne i et kaninhull hvor hele feeden din er full av lignende bilder og videoer, og som det er vanskelig å komme seg ut fra.
Hun mener trenden kan være farlig på grunn av algoritmene og mengden innhold man blir eksponert for på sosiale medier.
– Det er fort gjort at hele feeden fylles opp med samme type innhold, hele tiden, som kan bidra til at man sammenligner seg selv med usunne og urealistiske kroppsidealer. Dette kan bidra til økt kroppsmisnøye og risiko for spiseforstyrrelser.
Regjeringen jobber for nytt lovverk
For tiden arbeider Regjeringen med å innføre EUs forordning om digitale tjenester (DSA) i norsk rett for å styrke barns vern på nett. Et lovforslag sendes på høring før sommerferien, opplyser digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Loven vil ansvarliggjøre store sosiale medieplattformer og gi dem økt ansvar for å forhindre spredning av skadelig innhold.
– Trenden med slankepress og sulting er forkastelig.
I 2023 hadde Tiktok over 1,6 millioner norske brukere i måneden, og majoriteten av disse var barn og unge. Dette viser at tek-gigantene må ta større ansvar for barns trygghet på nett.
Tung er positiv til tiltaket om bannlysingen av emneknaggen.
Ikke godt nok
Ekspertene Wisting og Skodje mener det er bra at Tiktok nå tar mer ansvar.
– Det er veldig positivt at de tar til seg tilbakemeldinger og tar innover seg de negative effektene slikt ekstremt innhold kan ha. Det trenger vi enda mer av, sier Wisting.
Eva Vos tror ikke tiltaket med å fjerne emneknaggen kommer til å hjelpe.
– Det er en umulig jobb. Det finnes forkortelser og andre ord som erstatter skinnytok.

Senior kommunikasjonsrådgiver for politikk for Tiktok Norden forteller at de regelmessig gjennomgår sikkerhetstiltak for å håndtere nye risikoer.
– Vi har blokkert søkeresultater for skinnytok fordi det har blitt knyttet til usunt innhold om vekttap. Vi fortsetter å begrense videoer fra tenåringskontoer, samtidig som vi viser informasjon fra helseeksperter i TikToks søkefunksjon, sier Lukasz Lindell.