2 hours ago
2
– Alt jeg sa og ropte opp om, stemte. Likevel ble jeg ikke hørt, forteller moren.
Sønnen hennes skulle egentlig vært ferdig med andre klasse på videregående, men så langt kom han aldri.
Av hensyn til gutten ønsker hun å være anonym. TV 2 kjenner identiteten hennes.
Tidlig slet sønnen med lesing, skriving og konsentrasjonen. Han var ofte utslitt etter skolen.
– Dette er små tegn som man som forelder stusser over. Men ingenting ble tatt på alvor.
I dag har sønnen ikke klart å gjennomføre store deler av ungdomsskolen og står uten grunnskolepoeng.
Nå har Diskrimineringsnemnda sett på guttens sak.
De mener kommunen har diskriminert ham.
Skolen lovet tiltak
I første klasse ble det oppdaget at gutten hang etter de andre barna på skolen.
Da fagene ble vanskeligere i femte klasse, var det ingen som reagerte på at han ikke gjorde skolearbeidet.
– Han ble ofte sittende alene med oppgaver han ikke mestret, forteller moren fra Fredrikstad.
Flere ganger kom han gråtende hjem fra skolen.
– Noen ganger ble han sengeliggende i flere dager, med hodepine og vondt i magen, fortsetter moren.
Etter mye bekymring for sønnens lærevansker bestemte foreldrene seg for å kontakte pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).
Da viste det seg at gutten har dysleksi.
En senere utredning avdekket også ADHD.
– Vi fikk beskjed om at så snart skolen satte i gang tiltak, ville dette ordne seg. Men skolen kom aldri ordentlig i gang med hjelpemidlene, og situasjonen ble bare verre, sier moren.
Mange barn strever med skolevegring:
Antallet elever som er mye borte fra skolen har økt kraftig de siste årene.
Dette er barn som egentlig ønsker å gå på skolen, men ikke får det til. Vanligvis kalles det ufrivillig skolefravær eller skolevegring.
Hvor stort problemet faktisk er, vet ingen helt sikkert. Kommunene fører statistikk på ulike måter.
I en rapport fra Kirkens Bymisjon fra 2023 heter det at det kan være flere enn 30.000 barn som sliter med å møte opp på skolen.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener problemet har vokst siden pandemien.
Problemet er ofte større for barn med nevrodiagnoser.
Store konsekvenser
Elever med spesielle behov har rett på tilpasset undervisning, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven.
På ungdomsskolen ble det derfor anbefalt at gutten skulle få 85 timer spesialundervisning og en tydelig arbeidsplan.
Ifølge moren ble ikke dette gjennomført.
– Vi var bekymret og sa ifra flere ganger, men skolen mente at det ikke var grunn til bekymring.
Gutten fikk økende skolefravær, og situasjonen påførte ham en langvarig slitasje.
Gjentatte ganger klaget moren til kommunen og statsforvalteren om manglende tilrettelegging for sønnen.
– Det har vært en klagerunde som har pågått i årevis, og det har føltes som umulig å nå frem til kommunen.
Flere ganger ga statsforvalteren foreldrene rett i at sønnen ikke fikk god nok tilrettelegging.
Likevel anerkjente ikke kommunen før i tiende klasse at de ikke hadde satt inn tilstrekkelige tiltak rundt gutten.
Etter det, ble det iverksatt tydeligere tilrettelegging.
– Da var skaden allerede skjedd. Jeg valgte derfor å sende en klage til Diskrimineringsnemnda, sier moren.
Ble diskriminert
Diskrimineringsnemnda har nå konkludert med at gutten har blitt forskjellsbehandlet som følge av sin funksjonsnedsettelse.
De mener at elevens individuelle opplæringsplan manglet konkrete og realistiske mål tilpasset hans behov.
Den manglende oppfølgingen har fått alvorlige konsekvenser for eleven, særlig for hans psykiske helse, ifølge nemnda.
Dette er Diskrimineringsnemnda:
Diskrimineringsnemnda er en norsk statlig nemnd.
Altså et domstolslignende organ som behandler saker om diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og gjengjeldelse.
Når Diskrimineringsnemnda feller en sak, betyr det at de har besluttet at det har skjedd brudd på diskrimineringsregelverket. Nemnda kan da ilegge flere typer reaksjoner.
Det er gratis å få en sak behandlet av Diskrimineringsnemnda.
De mener skolen har brutt plikten til individuell tilrettelegging.
Vedtaket gjelder for oppfølgingen gutten fikk i åttende og niende klasse, men ikke tiende klasse.
– Snakk om lovbrudd
Ifølge en forskningsrapport fra blant annet Universitetet i Sørøst-Norge, har 40 prosent av dem som strever med ufrivillig skolefravær en nevrodiagnose.
Samme rapport viser også at i mer enn halvparten av tilfellene har skolen ikke satt inn tilstrekkelig tiltak.
– Det er snakk om lovbrudd når barn med funksjonsnedsettelse, lærevariasjoner og nevrodiagnoser ikke får det tilrettelagte undervisningstilbudet de har rett på, sier Marie-Lisbet Amundsen.
Hun er en av forskerne bak studien, og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Ifølge henne er det en stor utfordring at norske skoler kun når ut til gjennomsnittseleven.
– Skolen som organisasjon må endres, slik at man i større grad evner å ta hensyn til mangfoldet i elevgruppen, sier hun.
– Vi må ha spesialpedagogiske ressursteam inn i alle skoler, færre undervisningstimer, flere valgfag og bedre oppfølging, legger hun til.
Ylva Christiansen Sundt, fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, forteller at de jobber jevnt med tiltak for å gi bedre støtte til elevene.
– Vi har også fått i oppdrag fra departementet å gjennomføre en statusoppdatering. Der skal vi blant annet hente inn oppdatert kunnskap og foreslå konkrete tiltak på dette området fremover, sier Sundt.
Skal se på rutinene
Det er kommunen som har ansvar for å følge bestemmelsene om individuell tilrettelegging.
I Fredrikstad kommune sitt svar til Diskrimineringsnemnda skriver de at de mener utfordringene ble fulgt opp på en forsvarlig måte etter at de fikk vite at eleven hadde rett til spesialundervisning.
Marianne Bekker, direktør for oppvekst i Fredrikstad kommune, sier videre at de vil ta vurderingen fra nemnda til etterretning.
– Fredrikstad kommune vil gjennomgå sine rutiner for å se om noen av rutinene må endres. Videre vil vurderingen gitt av nemnda være tema på ledermøte for alle rektorene hvor PPT også deltar, skriver Bekker til TV 2.
– Formålet med dette er å se på gjeldende praksis knyttet til gjennomføring av vedtak om spesialundervisning, legger hun til.
Ikke en unik sak
Moren til eleven håper sønnens sak kan hjelpe andre foreldre.
– Dette er ikke en unik sak. Det alvorlige er at den ligner på så mange andre.
– Jeg ønsker at Fredrikstad kommune som skoleeier tar lærdom av denne saken slik at barn som kommer etter slipper å gå gjennom det samme, sier hun.
Moren mener videre at det er på høy tid at skolesystemet endres.
– Skolen må fange opp tegnene tidligere og få kunnskap om hvordan man tilrettelegger for ulike funksjons- og læringsvariasjoner.
– Det handler ikke om at barna skal lære seg å takle motgang.
Familien har bedt om erstatning, men nemnda har ikke grunnlag for å gi erstatning for økonomisk tap.
Når det gjelder krav om erstatning som følge av et eventuelt fremtidig tap, ligger dette utenfor nemndas kompetanse.
English (US) ·