Advarte om doula – ble ikke hørt

«Denne doulaen skaper mye mistillit og vi er bekymret for at gravide får mistillit til vanlig fødselshjelper og dermed unngår nødvendig helsehjelp.»

Det skriver gynekolog og seksjonsoverlege ved Sykehuset Telemark, Elske Hekman-Drost, i bekymringsmeldingen sendt til statsforvalteren.

Overlegen viser også til en podkast doulaen har deltatt i, hvor hun snakker om en fødsel på sykehuset.

«Hun bruker ord som obstetriskDette refererer til uetisk eller krenkende behandling av kvinner under fødsel av helsepersonell. overgrep, hersketeknikker, usynlig kontrakt når man kommer inn i systemet,» skriver overlegen i varslet fra juni 2024 som VG har fått innsyn i.

Overlege Elske Hekman-Drost. Foto: Sykehuset Telemark

Videre skriver Hekman-Drost at hun tenker doulaer kan være en kjemperessurs, og at hun som gynekolog er «veldig for normal fødsel og fysiologi.»

Men:

«Da må det være tillit i bunn».

Meldingen ble ikke fulgt opp.

Fødselsdebatten

Dette har skjedd

• Stadig flere er interessert i å føde hjemme uten helsepersonell. Barnelegeforeningen har advart mot dette. 21 personer valgte å gjøre dette i 2024, ifølge tall fra FHI.
• Jordmødre ser en økende «trend» med at flere motsetter seg undersøkelser i svangerskapet og under fødsel.
• I mars ble det kjent at en baby døde og at fødselen etterforskes. Doulaen ble anmeldt av sykehuset for forsømmelse av hjelpeplikt.
• Politiet etterforsker nå saken fra mars. VG er kjent med at doulaen i 2024 ble anmeldt for brudd på helsepersonelloven i forbindelse med doula-virksomhet ved en annen fødsel. Saken ble henlagt.
• I fjor døde en annen baby i en uassistert hjemmefødsel. Politiet har henlagt saken.
• Frifødsel-trenden må forstås som et symptom på svakheter ved fødselsomsorgen, mener forskere og jordmødre VG har snakket med.
• Andre etterlyser klargjøring av hvilke rettigheter babyene egentlig har i de tilfellene der mor velger å føde uassistert.

Doulaen er den samme kvinnen som nylig ble anmeldt for forsømmelse av hjelpeplikten etter en fødsel – og der babyen døde noen dager senere. Kvinnen har sagt at hun føler seg trygg på at hun ikke har begått noe lovbrudd.

Doulaens advokat, Åse Schei, ønsker ikke å kommentere denne saken, og viser til tidligere uttalelser.

– Det understrekes kun fra min klients side at oppgaven som doula ikke omfatter noen form for medisinsk oppfølging, har hun tidligere sagt.

Sykehuset i Telemark. Foto: Terje Pedersen / NTB

Overlege Hekman-Drost skriver at hun ble anbefalt av fylkeslegen om å melde fra om sykehuset sin bekymring, og at både hun og en annen overlege var tilgjengelige dersom StatsforvalterenStatsforvalteren er en statlig myndighet i Norge som har ansvar for å følge opp vedtak og retningslinjer fra regjeringen og Stortinget på regionalt nivå. i Vestfold og Telemark ønsket mer informasjon.

Til VG sier Hekman-Drost at de overordnet er positive til doula-virksomhet i sykehus, og at de kan være en støtteperson for kvinner i fødsel. Om bekymringsmeldingen sier overlegen:

– Hovedgrunnen er at det fremkom uheldig omtale av fødselsomsorgen på norske sykehus som kunne føre til bekymring blant gravide og fødende.

Les også: Hjemmefødsler: – Må forstå hva dette handler om

I svaret til sykehuset skriver statsforvalteren følgende:

«Statsforvalteren forstår bekymringen fra fagmiljøene om beskrivelsene som gis av NN Doulaeni podkasten. NN er imidlertid ikke helsepersonell og vi har derfor ikke anledning til å føre
tilsyn med hennes virksomhet.»

Flere stiller spørsmål

– Vi tar statsforvalterens vurdering til etterretning, sier Hekman-Drost.

Hun sier de fleste gravide og fødende er takknemlige for hjelpen de får, og at de ikke motsetter seg undersøkelser, men heller opplever det som en trygghet.

– Ser dere en økning i antall kvinner som er skeptiske til tradisjonelt helsevesen og fødselsomsorg?

– Fagfolk hos oss har merket seg en liten økning i antall kvinner som stiller spørsmål ved den offentlige fødselsomsorgen. Vi antar at dette kan henge sammen med hva som rører seg på sosiale medier og den informasjonen som spres.

Dette er forskjellen på uassistert hjemmefødsel og assistert hjemmefødsel

• Assisterte hjemmefødsler er planlagte hjemmefødsler med jordmor. Det er ikke en del av det offentlige helsetilbudet, men gis av privatpraktiserende jordmødre. Man må betale for det av egen lomme. Det var 132 slike fødsler i 2024.
• Forskning viser at det er trygt, så lenge en jordmor påser at den gravide kvinnen oppfyller en rekke retningslinjer satt av Helsedirektoratet.
• Noen velger derimot å føde uassistert hjemme, altså uten helsepersonell til stede. Dette frarådes av leger, jordmødre og Helsedirektoratet.
• Tall fra medisinsk fødselsregister viser at det var 21 planlagte uassisterte hjemmefødsler i 2024, men tallene inkluderer ikke uassisterte hjemmefødsler som ble overført til sykehus underveis i fødselen eller like etterpå. Disse finnes det ikke tall for per i dag, men FHI skal begynne å kartlegge disse også fra og med i år.

VG har spurt Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statsforvalteren og Forbrukertilsynet om hvem som har ansvaret for å følge opp et varsel av denne typen:

Statsforvalteren sier at de ikke har en hjemmel som kan brukes til å hente inn informasjon i slike saker, fordi doulavirksomhet faller inn under kategorien alternativ behandling. Statsforvalteren fører kun tilsyn med autorisert helsepersonell.

Ingen fører tilsyn

VG er kjent med at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fått flere bekymringsmeldinger, som de ikke har kunnet følge opp.

– Eventuelle lovreguleringer her må behandles i Stortinget, sier fagsjef Linda Endrestad til VG.

Helsetilsynet, som er øverste fagmyndighet for Statsforvalterne i hele Norge, sier det samme: Doula-virksomheten er utenfor deres myndighet. Kun dersom doulaen også er helsepersonell, vil Helsetilsynet kunne vurdere saken, forklarer avdelingsdirektør Ingerid Herstad Nygaard.

<-Avdelingsdirektør, Helsetilsynet

Ingerid Herstad Nygaard

– Etter Helsetilsynets vurdering kan det være behov for å kunne se nærmere på doulavirksomhet og herunder avklare hvem som bør følge opp uønskede hendelser og på hvilken måte. Lov om alternativ behandling er heller ikke klar på dette punktet.

Melder pass

Loven om alternativ behandling, som Helsetilsynet viser til, har Forbrukertilsynet ansvar for. Men de fører kun tilsyn med markedsføringen til de som tilbyr alternativ behandling, altså ikke selve behandlingen.

Underdirektør Nina Elise Dietzel sier samtidig at hun er usikker på om doula-virksomhet i det hele tatt er omfattet av denne loven.

<-Underdirektør

Nina Elise Dietzel

Til slutt spør VG Helsedirektoratet, som er øverste sjef for både Helsetilsynet og Statsforvalteren, om hvem som har ansvaret.

Heller ikke her får vi et klart svar, men direktoratet sier at heller ikke de fører tilsyn med doulaer.

På spørsmål om direktoratet vurderer å endre noen av sine retningslinjer på dette området, svarer avdelingsdirektør Toril Kolsås:

– Helsedirektoratet vurderer jevnlig om direktoratets faglige retningslinjer bør justeres.

VG har spurt Norsk doulaforening om de mener det er behov for tilsyn med deres virksomhet, men har foreløpig ikke fått svar.