Advokatforeningen mener regjeringens forslag til ny salærforskrift strider med salæravtalen

Advokataksjonen i 2023 ble avsluttet da daværende justisminister Emilie Mehl (Sp) inngikk en avtale med Advokatforeningen om endringer i fastsettelsen av rettshjelpsatsen. Et punkt var opprettelsen av Salærrådet, som allerede har vært i funksjon i flere år.

Et annet punkt var at regjeringen skulle vedta en forskrift om at rettshjelpsatsen årlig skal prisjusteres. Dette for å unngå at satsen underreguleres i forhold til prisvekst, slik man har sett i tidligere år.

Vil bruke «prisomregning»

Forskriften om prisjustering er fortsatt ikke på plass, men i vår sendte departementet et forslag på høring. Der ble det foreslått at «salærsatsen skal justeres årlig i tråd med prisomregningen på de budsjettpostene det bevilges midler til salær på i statsbudsjettet».

Departementet påpeker at denne justeringen ikke i seg selv medfører økte utgifter for staten, men derimot en «en viss innskrenkning» av departementets handlingsrom, ettersom regjeringen ikke vil kunne «omprioritere den anslåtte prisomregningen på de aktuelle budsjettpostene for det kommende året til andre formål på statsbudsjettet».

Prisjusteringen knyttes med andre ord tilsynelatende ikke opp mot den generelle lønnsveksten i samfunnet, men mot «prisomregningen» på de konkrete budsjettpostene, en omregningen som ifølge høringsnotatet gjøres av Finansdepartementet i kjølvannet av på den årlige budsjettkonferansen i mars. Prisomregningen baseres på «ulike kostnadsindekser for ulike postgrupper, som hensyntar sammensetningen av kostnadselementer i den enkelte postgruppen».

Ber om møte

Dette er ikke den ordningen Advokatforeningen signerte på i 2023, mener foreningen i sitt høringssvar. I svaret skriver foreningen at forslaget bygger på en «intern og uklart definert praksis som personer utenfor regjeringsapparatet ikke har mulighet til å kontrollere». Og videre:

«Å forskriftsfeste at satsen skal justeres basert på en størrelse som ikke er offentlig tilgjengelig, og som det ikke er klart hvordan beregnes, er så lite transparent og etterprøvbart at det ikke vil innebære etterlevelse av den inngåtte avtalen.» 

Advokatforeningen foreslår at man i stedet forskriftsfester en justering i tråd med konsumprisindeksen, og peker på at inflasjonsprognosene som er brukt i budsjettarbeidene det siste tiåret gjennomgående har ligget betydelig lavere enn den faktiske inflasjonen.

«Dersom Justisdepartementet ikke ønsker å hensynta Advokatforeningens synspunkt, ber vi om et møte med statsråden for å få en redegjørelse for hvordan regjeringen vil etterleve sine forpliktelser i henhold til den inngåtte avtalen med Advokatforeningen», avslutter foreningen.

Sakkyndige reagerer

Samme bekymring har de sakkyndige, som honoreres etter samme sats. Psykologforeningen skriver:

Psykologforeningen stiller spørsmål ved om formuleringen er ment å gi uttrykk for at salærsatsen skal justeres på lik linje med øvrig prisjustering i samfunnet, eller om det foreslås at det skal legges til grunn andre beregningsmetoder for å justere satsen. I så fall står man i fare for at salærsatsen fortsetter å sakke akterut for resten av samfunnets økte kostnader og inntekter.

Vi mener at formuleringen som er foreslått vil føre til en for dårlig utvikling i størrelsen på salærsatsen.»

Tolkeforeningen skriver at når salærsatsen justeres «etter en deflator som ofte ligger lavere enn KPI, fører dette til reell inntektsnedgang og svekket kjøpekraft for tolker, selv når det formelt er gjennomført en indeksjustering».

Hele høringsnotatet finner du her.