Aftenbladets sak om fyllekjørere kan forsterke fordommer

DEBATT: Ruskjøring skal bekjempes, ikke brukes til å mistenkeliggjøre minoriteter.

Det skal heller ikke mange saker med fyllekjøring til før prosentene ser dramatiske ut når gruppen det gjelder bare utgjør rundt 3 prosent av befolkningen. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er ingen tvil om at ruskjøring er et alvorlig samfunnsproblem. Ingen, uansett nasjonalitet, bakgrunn eller sosial status, skal kjøre i påvirket tilstand. Dette prinsippet gjelder likt for alle. Nettopp derfor reagerer jeg på måten Stavanger Aftenblad valgte å fremstille denne saken på.

I en nylig artikkel skriver avisen at over 13 prosent av dommene for promillekjøring i Rogaland involverte personer fra Polen, Litauen og Latvia med bostedsadresse i Norge, selv om personer fra disse landene utgjør litt over 3 prosent av fylkets befolkning. Dette løftes fram som et oppsiktsvekkende funn. Jeg stiller derfor spørsmål ved hvorfor nasjonalitet gjøres til et så sentralt poeng i saken.

Svakt tallgrunnlag

Dette handler ikke om å bortforklare kriminalitet. Problemet oppstår når tall presenteres uten tilstrekkelig kontekst og brukes på en måte som skaper sterke inntrykk uten å gi leserne hele bildet. Leser man saken kritisk, fremstår tallgrunnlaget som både svakt og lite nyansert. Stavanger Aftenblad skriver at analysen bygger på gjennomgang av flere hundre dommer over litt mer enn to år. Likevel består dokumentasjonen som offentliggjøres av et enkelt Excel-ark med noen få linjer og svært begrenset forklaring på metode og datagrunnlag.

Jeg reagerer sterkt på at så alvorlige og potensielt stigmatiserende konklusjoner presenteres på et så tynt grunnlag, særlig når man vet hvor stor påvirkningskraft mediene har på den offentlige opinionen. Da blir det vanskelig å se dette som saklig opplysning fremfor en vinkling som bidrar til mistenkeliggjøring av en minoritetsgruppe.

Det skal heller ikke mange saker til før prosentene ser dramatiske ut når gruppen det gjelder bare utgjør rundt 3 prosent av befolkningen. Derfor mener jeg slike tall må brukes med langt større varsomhet.

Hvor mange nordmenn ruskjørte?

Det som også mangler i saken, er et ærlig og balansert sammenligningsgrunnlag. Hvorfor publiseres det ikke tilsvarende tall for etnisk norske personer dømt for ruskjøring, når de utgjør det klare flertallet av slike saker? I hele Norge ble over 10.000 personer anmeldt for ruskjøring i fjor, men vi ser sjelden overskrifter som problematiserer nordmenn som gruppe. Når minoriteters nasjonalitet trekkes fram, mens majoritetens bakgrunn forblir usynlig, skapes det et skjevt og stigmatiserende bilde av hvem som representerer samfunnsproblemet.

Som polsk førstegenerasjonsinnvandrer, kjenner jeg godt til hvordan slike fremstillinger påvirker mennesker. De aller fleste av oss lever vanlige liv, jobber hardt, betaler skatt og følger loven. Likevel opplever man gang på gang at nasjonalitet trekkes fram på en måte som gjør at hele grupper blir møtt med mistanke. Når medier gjentatte ganger kobler bestemte nasjonaliteter til kriminalitet, skaper det ikke bare debatt, det former også holdninger. Over tid bidrar det til et klima hvor vanlige mennesker, som ikke har gjort noe galt, indirekte fremstilles som en risiko samfunnet skal «være obs på».

Fra opplysning til stigmatisering

Pressens oppgave bør være å opplyse, ikke å forsterke fordommer. Derfor mener jeg Stavanger Aftenblad burde vært langt mer bevisste på hvordan denne saken ble vinklet og presentert. Samfunnsproblemer skal tas på alvor, men de må omtales på en måte som ikke bidrar til å stemple små minoritetsgrupper.

Hvis journalistikk reduseres til å fremheve etnisitet uten å forklare helheten, beveger vi oss etter mitt syn bort fra opplysning og nærmere det som oppleves som stigmatisering. Nettopp derfor mener jeg denne artikkelen er problematisk. Når mediene fremstiller enkelte grupper på en måte som skaper et inntrykk av kollektiv skyld og mistenkeliggjøring, risikerer man å forsterke fordommer fremfor å bidra til en saklig offentlig debatt.