Aftenposten-journalisten kaster alle jenter med glatt, halvlangt hår som liker møbler som matcher, under bussen

Det er mange lag i en kvinne. Kanskje vi burde fronte de lagene litt mer i stedet for bare utsiden? spør Ingrid Klæbo Dyson. Foto: Privat

Når kvinner skriver ned andre kvinner, spenner de ben på kvinnekampen.

Jeg er ikke utdannet journalist, og jeg har aldri skrevet en bok. Likevel klarer jeg ikke å la være å si ifra. For når kvinner skriver ned andre kvinner, spenner de ben på kvinnekampen – midt i en farlig, utseendefiksert SoMe-verden.

Første gang jeg møtte Kristin Storrusten, tenkte jeg: «SHIT, for en dame. Jeg kommer aldri til å passe inn blant disse kulturfancy menneskene.» Hun fortalte at hun hadde gitt ut bøker, at hun jobbet som journalist i Aftenposten, og at hun hadde mange prosjekter på gang. Jeg har møtt henne flere ganger. Og hver gang har jeg tenkt: «Jeg kommer aldri til å klare å bli som henne!»

Så skriver hun en lørdagskommentar i Aftenposten der hun kaster alle jenter med glatt, halvlangt hår som liker møbler som matcher, og bryr seg om klær, under bussen. Ja, gratulerer med flott plass og teknisk velskrevne ord. Men hva var egentlig temaet i artikkelen?

Igjen er det en kvinne som snakker om en annen kvinne – ikke om hva hun har oppnådd, ikke om hvem hun er, men om hvordan hun ser ut og blir oppfattet. Jeg skriver ikke dette som et motsvar fordi jeg tenker at jeg er en av de jentene hun beskriver (selv om jeg har glatt, halvlangt hår og fete klær). Jeg skriver fordi jeg vil at døtrene mine skal vokse opp og tenke at de er bra jenter – derfor ser folk på dem.

Mange lag

Da jeg var barn og bodde i Bærum, ble jeg blikket hver eneste dag fordi jeg ikke hadde Levi’s 501. Jeg gikk i fargerike, stripete, deilige tights og en hjemmesnekret quilt-jakke – en sånn type som er supertrendy i dag. Jeg har aldri prøvd å gjemme meg i andres uniformer. Jeg er den jeg er, og jeg har måttet betale prisen for det, på godt og vondt.

Hver gang jeg har møtt deg, Kristin, har du hatt på deg et fantastisk plisséskjørt og kule T-skjorter fra 1990-tallet. Har det noen gang slått deg at du faktisk er en av de kvinnene andre kvinner kjemper for å bli? Med jobben din, de fete prosjektene dine (og T-skjortene!), 100+ kvadratmeter i en av Oslos fineste bydeler og en familie midt oppi det hele.

Jeg tror ikke jeg har en eneste venninne (eller venn) som er fornøyd med alt ved seg selv, eller som føler seg helt «innenfor». De som sminker seg mest, er ofte de samme som tenker mest på hvordan de ser ut. Det er mange lag i en kvinne. Kanskje vi burde fronte de lagene litt mer i stedet for bare utsiden?

Et stort kompliment

Jeg håper du tar dette som det er ment – som et stort kompliment til deg som kvinne.

Kunstig intelligens (KI) sier: «Å være rar betyr å være uvanlig, merkelig eller annerledes enn det som er vanlig eller forventet i en gitt situasjon. Ordet kan også bety sjelden eller å ha en særegen kvalitet. Ofte brukes det for å beskrive en person eller en ting som oppleves som bisarr, eksentrisk eller eiendommelig.»

Kanskje vi alle er rare på vår egen måte. Til og med de som elsker fargen beige.