Aftenposten snur debatten om deltid på hodet

Det er ikke domstolene som skaper deltidskulturen. Det er arbeidsgiverne som legger til rette for den, skriver Henriette Jevnaker i LO. Foto: Trond Isaksen

Aftenposten snur debatten på hodet.

I Aftenpostens lederartikkel hevdes det at deltidsansatte belønnes gjennom nyere dommer om overtidsbetaling. Det tegner et misvisende bilde av virkeligheten i norsk arbeidsliv og av hva dommene faktisk handler om.

For å ta det viktigste først: EUs deltidsdirektiv er gjeldende rett, som alle arbeidsgivere i Europa må følge, også i Norge. Det er ikke en politisk diskusjon om vi kan eller bør innføre slike regler eller ikke. Det er en forpliktelse Norge har: Deltidsansatte har rett til overtidsbetaling. I Sverige og Danmark har arbeidsgiverne allerede endret sin praksis i tråd med dommene, og det må også norske arbeidsgivere nå gjøre.

Det snakkes varmt om heltidskultur, men praksis viser noe annet. Både i omsorgsyrker og varehandelen er deltid normen. Samtidig er det arbeidsgiver som bestemmer størrelse på stillinger, hvordan arbeidsplaner settes, hvem som får utvidet stilling, og hvordan ekstravakter organiseres. Mange deltidsansatte jobber store mengder mertid fordi arbeidsgiverne planlegger rundt små stillinger og hull i turnusen.

At de samtidig ikke skal få samme betaling som en heltidsansatt for de samme timene, er både urimelig og diskriminerende. Det er nettopp dette EU-domstolen og Søndre Østfold tingrett har slått fast. Det markerer en praksis som lenge burde vært selvskreven: Når du selger fritiden din, skal det kompenseres likt, uavhengig av om du står i 40- eller 80-prosentstilling.

Aftenposten snur debatten på hodet. Det er ikke domstolene som skaper deltidskulturen. Det er arbeidsgiverne som legger til rette for den. Dommene bekrefter bare det mest grunnleggende: Arbeidstagere skal ikke bære kostnaden for arbeidsgiveres bemanningsstrategier.