Agder har det største kraftoverskuddet og de høyeste strømprisene – men ingen ting skjer

I dag kommer energi- og miljøkomiteen på Stortinget til Agder for å møte næringsliv og politikere. Vår beskjed er tydelig: Nå må det handling til! Næringslivet vårt lider på grunn av skyhøye kraftpriser. Vi har advart mot denne urettferdigheten lenge, nå er det nok.

Istedenfor forståelse har kraftbransjen beskyldt oss egder for være usolidariske og korttenkte populister. Det har vi blitt fordi vi har sagt nei til fornying av to av de fire utvekslingskablene til Danmark. Et ja eller nei til nye strømkabler vil ikke endre på urettferdigheten, men vi håper vårt nei vil gjøre at myndighetene ser alvoret. Og urettferdigheten gjelder ikke bare Agder. Sørlandet er et eget prisområde (NO2) som består av fylkene Vestfold, Telemark, Agder og Rogaland. Dette området står for 35 prosent av Norges kraftproduksjon, og er eneste område med sjøkabler mot Europa. Vi er samtidig vertskap for en stor del av Norges kraftforedlende industri.

Prissmitte og markedsmakt

Hovedgrunnen til de høye prisene er prissmitte fra Europa. Så lenge prisene i NO2 er lavere enn på andre siden av kabelen, vil vi eksportere kraft, men vi eksporterer uavhengig av om prisforskjellen er lav eller høy. Derfor setter kraftselskapene sin pris akkurat litt under prisen i Tyskland. Det er dette som er prissmitte.

I 2023 ble det anslått av Pareto Securities at prisene i NO2 korrelerte over 90 prosent av tiden med prisene i Tyskland. En av årsakene til at prissmitten blir så sterk er at NO2 har mye større utvekslingskapasitet mot Europa enn mot resten av Norge. Vi eksporterer faktisk til tider mer kraft gjennom kablene enn vi selv bruker.

Kraftkablene har derfor gitt kraftprodusentene veldig stor makt over prisfastsettelsen i NO2. I 2024 var kraftprisen over dobbelt så høy i NO2 som i Nord-Norge. Selv i sør er det forskjeller. Siden oppstarten av Tysklandskabelen i 2021 har NO2 hatt høyere priser enn Østlandet i alle kvartal, foruten ett. Dette til tross for at Østlandet er Norges største underskuddsområde for kraft, mens NO2 er det største overskuddsområdet.

Mange peker på at kraftkablene vil bli viktig for Norge i et tørrår. Men da må vi huske at i et tørrår kan vi i NO2 importere alt Norge trenger (selv med færre kabler til Danmark). Problemet ved et tørrår vil isteden kunne være å få transportert kraften videre. Er det øvrige nettet i Norge da godt nok?

Det er bred enighet om at kraftnettet i Norge er for dårlig. Derfor ber vi Statnett om å raskt bygge ut mer kraftnett mellom prisområdene i Norge. Det vil gi kraftbransjen mindre makt over prisene, og gjøre kraftmarkedet mer rettferdig.

Flaskehalsinntekter er beviset på urettferdigheten

Mellom de ulike prisområdene fraktes det kraft. Det kjøpes kraft rimelig ett sted som sendes til et annet område hvor den selges dyrere. Denne handelen gir Statnett flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntektene gir også et bilde på prisforskjellene. Høye flaskehalsinntekter = høy prisforskjell. Statnett tjener penger på store prisforskjeller. I 2024 var flaskehalsinntektene på 11 milliarder kroner. Over 80 prosent av disse (9 milliarder) kom fra handel ut og inn av prisområdet vårt, NO2.

Statnett har også store og økende utgifter. Disse dekkes gjennom nettleien som alle betaler for. Statnett har selv sagt at nettleien i NO2 er vanskelig å forene med målet om en objektiv og ikke-diskriminerende fordeling av kostnader. Statnett synes altså at nettleien ikke er rettferdig. La meg ta et eksempel. Marginaltapsordningen utgjør en del av nettleien. Denne ordningen skal være med å dekke energitapet når kraft transporteres over lange avstander. Urettferdigheten ligger i at det bare er forbrukere i Norge som betaler marginaltap, utvekslingskablene slipper.

Kablene må også betale for bruk av kraftnettet

I Agder har vi industribedriften Eramet i Kvinesdal. Den ligger rett ved strømkablene til Nederland og Tyskland. Eramet kan måtte betale opptil 15 prosent ekstra på kraftprisen på grunn av marginaltapsordningen, mens utvekslingskablene ikke betaler noe som helst. Det betyr at det i dag koster mindre å transportere norsk kraft til et datasenter i Nederland enn til industrien i Kvinesdal.

Nettopp datasentre blir ikke overaskende lagt der strømkablene fra Norge kommer i land. I Danmark er det kommet ett, i Nederland to, og i England planlegges det ett datasenter som vil bruke mer kraft enn hele Agder. Kraft fra Agder står altså for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser – men ikke nødvendigvis i Agder.

Det må være rettferdig

Jeg er ikke imot kraftmarked eller krafthandel, men det må være rettferdig. For å bøte på urettferdigheten har jeg og min kollega, fylkesordfører i Rogaland, Ole Ueland, bedt Statnett gjøre følgende: 1) sørge for at strømkablene betaler for bruken av kraftnettet (marginaltap). 2) bruke flaskehalsinntektene der inntektene oppstår, og 3). raskere bygge mer nett mellom prisområdene.

Jeg er ikke i tvil om at kraft fra Agder kan spille en rolle i Europas grønne skifte. Men la det skje på en rettferdig måte i et velfungerende marked. Et mer rettferdig kraftmarked vil føre til en bedre forvaltning av våre naturressurser, og en økt samfunnsmessig gevinst.