Akershus: Utelatt fra beredskapsplaner

1 hour ago 3

Fylkesledelsen i Akershus, Norges største region, aner ikke hva de skal bidra med hvis en alvorlig krise rammer Norge.

Oppdatert torsdag 5. mars kl. 13:13

Fylkesrådsleder Anette Solli i Akershus uttrykker usikkerhet om fylkeskommunens rolle i krisesituasjoner.
Akershus ønsker avklaring fra regjeringen på deres ansvarsområder ved en større krise.
Justisminister Astri Aas-Hansen lover en veileder om fylkeskommunenes rolle innen juni.
Solli påpeker at lærdom fra Utøya-terroren viser behovet for tydelig ansvarsfordeling og øving.

Siden sommeren 2025 har fylkesrådsleder Anette Solli (H) forsøkt å finne ut hva som ventes av Akershus fylkeskommune i en større krise.

Med 5100 ansatte og ansvar for nærmere 750.000 innbyggere rundt hovedstaden, ønsker Akershus å være med når nasjonen Norge øver på beredskap.

– Fylkeskommunene er glemt, og vi er usikre på hva som i praksis forventes av oss. Både hva vi skal planlegge for, og hva vi faktisk skal gjøre når vi står i en reell krise, sier Solli til VG.

Les også: Finland: Forberedt på det verste

Eier kollektivtransport

Fylkeskommunen har det lovpålagte ansvaret for kollektivtransport, og for å holde veinettet i sin region i orden.

Ved behov for masseevakuering av folk ut av Akershus – eller til Akershus – vil man være avhengig av transport.

Som sameiere i Ruter, er det Oslo og Akershus som disponerer landets største flåte av busser.

Hvis behovet er innkvartering: Akershus fylkeskommune eier 35 videregående skoler, spredt over hele fylket.

– Vi trenger noen avklaringer, sier Anette Solli.

Hun viser til at transport er helt avgjørende i kriser.

Dette har de ansvar for

– Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport og et stort veinett. Forflytting av militært personell og utstyr, varer, eller mange hundre tusen innbyggere kan ingen ta lett på.

– Beredskap på veinettet er ikke noe som kan gjøres over natten. Et dårlig stilt fylkesveinett vil ramme oss hardt i en krise. Etterslepet på 600 millioner i Akershus er bekymringsverdig.

– Østlandsområdet er utsatt i en krise, uansett om det skyldes et militært overfall, terror eller naturkatastrofe. Kriser kan ramme hardest der det bor og arbeider flest folk.

– Områdene med tettest befolkning vil være mest utsatt for angrep hvis hensikten er å ramme flest mulig, sier Solli.

Ba om svar

Hun har forgjeves forsøkt å finne ut av hvilken rolle som er tenkt for fylkeskommunene i det statlige planverket, og i totalberedskapsmeldingen fra regjeringen.

Sammen med fylkesordførerne i landes øvrige fylker har Solli kontaktet regjeringen og bedt om en avklaring av ansvaret, mellom staten, statsforvalterne, fylkeskommunene og kommunene.

– Det er avgjørende for at innbyggerne vet at de kan stole på myndighetene i en krise, sier hun.

Har du planlagt egenberedskap i tilfelle det skulle oppstå en krise?

aJa, 100 prosent. bHar alltid mat og drikke for noen dager i bakhåndcNei, jeg er nokså uforberedt.

I oktober i fjor sendte fylkesordførerne et brev til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) og ba om avklaring av sin rolle i totalforsvaret. I desember svarte departementet at temaet kunne fylkene ta opp på en kontaktkonferanse som er berammet til april i år.

Fylkeskommunene er heller ikke invitert inn til de store øvelsene som er planlagt gjennom det regjeringen har sagt er totalforsvars-året 2026.

– Vi fikk ikke svar på det vi tok opp, sier Anette Solli.

Varsler veileder

VG har forelagt bekymringene fra Akershus for justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Hun svarer at det kan være uoversiktlig å vite hva som forventes i en krig eller svært alvorlig krise.

Stoler du på at myndighetene håndterer en stor krise?

aJabNeicUsikker

– Dette har Norge som samfunn sluppet å forholde seg til, lenge. Jeg har derfor gitt DSB i oppdrag å utarbeide en veileder til kommuner og fylkeskommuner om deres rolle og ansvar under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold. Den er planlagt lansert i juni, i forkant av øvelsen «Norge øver», skriver Aas-Hansen i en e-post.

Hun opplyser at transportsektoren blir prioritert først i en ny langtidsplan for sivil beredskap, sammen med elektronisk kommunikasjon og kraftforsyning.

Justisministeren sender bestillingen tilbake til Akershus, og viser til at det er alles ansvar å ha planer for å levere så nær normalen som mulig – også under mer krevende forhold.

– Fylkeskommunen må identifisere hvilke funksjoner som absolutt må fungere, og hvilke som kan nedskaleres eller stoppes i en krise. Dette er kjernen i arbeidet med å øke samfunnets motstandsdyktighet, skriver hun.

Lærdommen fra Utøya

Men fylkesrådsleder Anette Solli er ikke fornøyd med svaret:

– Ansvarsfordeling må avklares. Og så må det øves, sier hun.

– Lærdommen fra en annen stor krise, terrorangrepet mot Utøya, var at vi ikke var forberedt, og ikke visste hvem som skulle gjøre hva, sier Solli.

Tips oss illustrasjon