1 month ago
35
Problemet Elon Musk prøver å løse er reelt. Det amerikanske statsbudsjettet har i mange år gått med store underskudd.
Og i år er USA i ferd med å gå nesten to billioner dollar i minus. Det tilsvarer over elleve billioner norske kroner etter dagens kurs.
Som tabellen under viser, har Donald Trump selv bidratt til utviklingen.
Men nå prøver han å kutte. Hardt. Via sin nye venn Tesla-milliardær Elon Musk.
– Det prøves virkelig hardt å få balanse, og en bedre balanse må komme. Så akkurat der leverer Trump, sier professor ved NHH Ola Honningdal Grytten til TV 2.
I utgangspunktet hadde Elon Musk lovet å kutte hele underskuddet på nesten to billioner i løpet av ett eneste år. Det ville tilsvare 30 prosent av det totale statsbudsjett på 6,75 billioner dollar.
Det ser ikke ut til å gå. Under den allerede berømte regjeringskonferansen tidligere denne uken, hadde Musk nedjustert kuttambisjonene til 15 prosent.
Altså én billion. Som fortsatt er fortsatt enormt mye penger.
– Vi må spare fire milliarder dollar per dag, hver dag frem til slutten av september. Men vi kan gjøre det og vi skal gjøre det, sa Musk.
Ola Honningdal Grytten påpeker at det er sjelden man har sett en slik kuttvilje i politikken. Alt utover noen få prosenter er uvanlig.
– Slik det gjøres nå, er det vel neppe forsvarlig, sier han og viser til forsøkene på å fjerne hele institusjoner umiddelbart.
– Men at man kan spare mye mer i offentlig sektor ved å sette samme effektivitetskrav som i privatsektor, kan godt være.
Finansierer underskudd med gjeld
Det amerikanske budsjettunderskuddet utgjør 6-7 prosent av den totale amerikanske økonomien, av det økonomene kaller brutto nasjonalprodukt (BNP).
Til sammenligning utgjør de norske budsjettunderskuddene for tiden rundt 10 prosent.
Forskjellen er at mens vi i Norge betaler med sparepengene våre, med penger fra oljefondet, må USA finansiere sine underskudd ved å ta opp gjeld.
Og den gjelden har eksplodert de siste årene. Nå har hver amerikaner en statsgjeld på 1,2 millioner kroner, viser tall som Nordeas fondsmegler Robert Næss har hentet fram.
Grafen under viser en nærmest eksplosiv utvikling.
– Til sammenligning har hver eneste nordmann 3,6 millioner kroner på bok i oljefondet, sier Næss til TV 2.
Selv om Musk og Trump skulle lykkes med å balansere budsjettet, blir ikke gjelden borte.
– Det er en risikabel strategi at de kjører med så mye gjeld og fortsatt store underskudd, sier Næss og sammenligner med en privatperson som stadig øker lånet sitt.
– Det går bra så lenge lønnen øker, men hva om du mister jobben? Da blir det ille.
Faktisk er gjelden nå så stor at USA bruker dobbelt så mange penger på å betale renter, som de bruker til forsvarsutgifter.
Verre enn det: Renteutgiftene er dobbelt så store som de årlige lønnskostnadene til føderalt ansatte byråkrater.
Den økonomiske hengemyra USA har satt seg i, lar seg ikke løse ved å sparke byråkrater alene.
Her er økonomene samstemte:
– Det er ikke mye rom for skatteletter her, sier Næss.
– Jeg tviler på om Trump får råd til skattelettene han har lovet, sier professor Grytten.
Så hvordan skal Trump øke statens inntekter, når det ikke er nok å kutte kostnader?
Her kommer vidtrekkende tanker om straffetoll og gullkort for rike innvandrere inn. Tanken er at utlendingene skal skaffe USA nye inntekter.
Problemet er, som alle som driver butikk vet, at det er fort gjort å lage for optimistiske planer.
– Det virker som om toll, slik som det historisk sett var, skal være en viktig kilde for å løse statsfinansproblemene, handelsbalanseproblemene i USA og gi vekst, sier professor Grytten.
– Det siste er minst trolig, men det kan gi vekst for enkeltnæringer.
Underskudd er egentlig overskudd
Næss trekker frem et paradoks, som viser at det ikke nødvendigvis er lønnsomt å straffe land som ser ut til å ha et overskudd på handelsbalansen med USA.
Han forklarer at mens USA ganske riktig har et handelsunderskudd med Canada, så viser tallene bak at dette skyldes import av olje.
– Denne oljen selger USA videre med fortjeneste, sier Næss.
– Dermed har faktisk USA et overskudd på handelsbalansen med sitt naboland i nord.
– Dermed er det neppe lurt å angripe Canada med toll, legger han til.
Ikke slik i dag
Samtidig påpeker skribenten Thomas F. Friedman at hele ideen om toll tilhører en tid da hvert enkelt land laget sine egne produkter.
Slik er det ikke i dag.
For eksempel bidrar tusenvis av bedrifter i mer enn 50 land til det som til slutt blir en ny iPhone. Med andre ord: Delene krysser flere landegrenser mange ganger, før Apple kan cashe inn for en ny iPhone.
Hele prosessen er avhengig av et finstemt, økonomisk økosystem.
– Den store forskjellen mellom tiden vi lever i nå, i motsetning til den Trump tror han lever i, er at i dag handler det ikke lenger om «økonomien, dust», det var Bill Clinton-æraen. I dag er det «økosystemene, dust», skriver Friedman.
USA trenger vekst
Næss er opptatt av at solid, økonomisk vekst ofte er den beste medisinen for et lands økonomi.
Han er bekymret for at kuttene til Musk skal virke mot sin hensikt.
– De offentlig ansatte som nå mister jobben kjøper neppe ny bil eller drar på storshopping, sier Næss og legger til at USA også har tjent stort på innvandring.
– Selv Elon Musk brukte ulovlige innvandrere da han bygget gigafabrikken sin.
– Hvis de hiver ut innvandrere, blir det færre folk som kan jobbe og etterspørre tjenester. Det bidrar også til lavere vekst.
Betyr det noe?
USAs gjeld har økt jevnt og trutt i ti år etter tiår. Landet har forblitt rikt og mektig.
– Er det så nøye om et så stort land som USA går litt med underskudd og har en statsgjeld?
– USA er i en særstilling og kan tåle mer gjeld enn andre, ikke minst fordi de i stor grad låner i dollar og da gjør det ikke så mye om den svinger, sier Ola Honningdal Grytten.
– Men en gang taper USA sin kredittverdighet, da stiger rentene og kredittviljen. Så der går en grense, avslutter Grytten.
English (US)