Alarmerende

Vi bør være forberedt hvis krise eller krigen treffer oss, sa statsministeren i sin nyttårstale.

Men rekordmange rekrutter oppfyller ikke de fysiske kravene til grunnleggende soldatutdanning, kan TV 2 opplyse om i dokumentarserien «Pappatreneren».

Ved Norges største rekruttskole, Madla, gjaldt det syv prosent i 2020, et tall som økte til 23 prosent i 2025.

Det betyr at én av fire rekrutter ikke oppfylte det fysiske minimumsnivået for å kunne utføre grunnleggende soldatoppgaver.

De samme tallene gjelder for Hæren.

Det drastisk synkende fysiske aktivitetsmønsteret blant barn og ungdom er satt helhetlig fokus på i dokumentarserien, og bør vies særdeles stor oppmerksomhet fra flere hold.

Situasjonen er ikke bare et nasjonalt helseproblem, men også et sikkerhets- og beredskapsproblem. Alle bør se serien og reflektere over innholdet.

Ved krise og potensielt krigsscenario vil både soldater og sivilbefolkningen utsettes for store fysiske og psykiske belastninger i langt større grad enn i fredstid.

Foto: MARIA SENOVILLA / EPA / NTB

På hvilken måte viser krigen i Ukraina oss tydelig.

Evnen til å forflytte oss selv uten hjelpemidler, løfte og bære, samt redde og hjelpe sårede kan være viktige oppgaver alle kan stå ovenfor.

Tidvis uten hvile og under stressende omgivelser.

Les også: Støres nyttårstale: – Må være forberedt på at krig kan ramme Norge

Egenskaper for å møte slike utfordringer kan ikke improviseres, og ei heller kan Forsvaret alene bygge disse egenskapene for soldater.

De må bygges over tid – med barne- og ungdomsårene som fundament for å utvikle tilstrekkelig motorikk og fysiske egenskaper, som igjen er basisen for mental robusthet.

Kun 65 prosent av norske 9-årige jenter og 85 prosent av gutter tilfredsstiller anbefalingene fra Helsedirektoratet om minst én time fysisk aktivitet per dag.

Ved 15 år er tallene redusert til henholdsvis kun 40 prosent for jenter og 55 prosent for gutter, og reduksjonen fortsetter mot voksenlivet (Folkehelseinstituttet).

I et helseperspektiv, både kostnadsmessig og livskvalitetsmessig, er andelen barn og ungdom som ikke tilfredsstiller minimums­anbefalingene dypt alvorlig.

Grunnlaget for et friskt og godt voksenliv med lavere risiko for livsstilssykdommer, psykiske plager og tidlig død, dannes gjennom tilstrekkelig fysisk aktivitet i skolen, organisert og uorganisert idrett, lek og friluftsliv, eller daglig transport med egen muskelbruk i de første leveårene mot voksenalder.

Norsk idrett står overfor store utfordringer for å gi alle barn muligheter til deltagelse, samt beholde flere ungdommer lengre.

Idretten er dugnadsdrevet og sterkt avhengig av engasjerte foresatte og frivillige.

Kun 30.000 trenere dekker cirka én million medlemmer.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Norsk idrett mangler finansiering til tilstrekkelig antall og størrelse på anlegg.

Tippemidler og momskompensasjon bidrar, men ikke nok.

For hver krone staten investerer i idrett, spares minst tre kroner i reduserte helseutgifter og andre kostnader knyttet til utenforskap.

Fysisk aktivitet forsterker læring og utvikling i skolen.

Mer tid til fysisk aktivitet, bedre anlegg og flere idrettspedagogiske ressurser vil øke ferdigheter i alle fag.

Fysisk fostring, tuftet på forskningsbasert kunnskap som skaper motivasjon og bevegelsesglede, bør få en langt større plass i skolen enn det har i dag.

Det betyr å prioritere fysiske aktive timer utendørs, eller i gymsal og svømmeanlegg, fremfor inaktive timer innendørs i klasserom.

Barn og ungdom er ikke i stand til å regulere skjermtid selv, og mange foresatte lykkes heller ikke.

Det viser det formidable gapet mellom anbefalinger (Helsedirektoratet) og faktisk bruk (Bufdir).

I 2023/24 brukte 74 prosent mer enn tre timer daglig foran skjerm utenom skoletid.

Dette fortrenger fysisk aktivitet.

Samfunnsorganiseringen vår reduserer behovet for fysisk aktivitet i stor grad.

Rulletrapper og heiser vies plass fremfor trapper, og vi kjører eller tar kollektivtransport fremfor å bruke egen kropp.

Daglig muskelaktivitet gjennom sykling, ski, løping og gange erstattes i økende grad av elektriske hjelpemidler.

Elektriske sparkesykler motvirker mer fysisk hverdagsaktivitet, både blant ungdom og voksne.

Serien etterlyser sterkere lut for å snu utviklingen – en kraftfull nasjonal dugnad.

Regjering, storting og nødvendige departementer bør lede an gjennom å iverksette tiltak som reduserer skjermbruk drastisk, og bevilge mer og nok ressurser til skolevesen, norsk idrett og andre relevante organisasjoner for at vi når målsettingen om minst én time fysisk aktivitet hver dag for alle barn og ungdom fra seks til atten år.

Det er avgjørende for nasjonens fremtidige motstandskraft.

I tillegg vil vi attpåtil spare noen milliarder årlig gjennom reduserte fremtidige helseutgifter.

Hva venter vi på?