Aldersgrenser i det digitale samfunn

Alle ønsker sine barn vel, men vi har forskjellige meninger om hva vel er. For noen betyr det forbud, aldersgrenser, og å skjerme barna mot all elendighet i denne verden. For andre betyr det en innsats med å engasjere seg i barnas verden, og prøve å følge den ekstremt raske utviklingen man ser i den digitale sfære og i samfunnet generelt: Skibidi toilet, Ohio, Sigma, Rizz, Six-Seven, omg! Det kan høres helt «delulu» ut, men det er lønnsomt på sikt å ikke forby alt.

Som far til to som begynner å få økende interesse for det magiske internettet, har jeg valgt å forklare fremfor å forby. Dette fordi jeg vil at mine barn skal være i stand til å vurdere risiko og ta avgjørelser på egenhånd. Det betyr ikke fri tilgang, men en forståelse av hvor grensene går for hva som er skadelig med SoMe, og hvorfor man bør prøve å begrense bruken. Utfordrende som det er, så lever jeg i god tro på at det er sunnere om barna mine får delta litt i den digitale verden, uten den typen aldersgrenser man nå diskuterer.

Åpen

For mange barn vil forbudet bare øke attraktiviteten og stimulere til misbruk, avhengighet, og elendighet. Dette er fordi barn på vei mot tenårene er i et utviklingsstadie der de begynner å utvikle sin identitet, blir mer autonome, mer selvstendige, setter spørsmål ved autoriteter, tester grenser. De barna som er mest sårbare, som ikke har den nødvendige oppfølgingen, vil søke mer mot sosiale medier om man prøver å begrense dem. Kort og godt, de barna som har ansvarlige foreldre, vil ikke ha noen nytte av det. De barna som ikke har det, vil motiveres ytterligere av spenningen ved et «forbud».

Åpen

Det er ikke så vanskelig å se at barn som har ansvarlige foreldre, kan ende opp med å føle på digitalt utenforskap i møte med barn som gir blaffen i aldersgrensen. Det kan også motivere disse barna til å slutte å respektere foreldrenes syn, når de ser vennene gjøre som de vil. Da skaper man en kultur der man sannsynligvis stimulerer til mer testing av grenser og mer ekstrem adferd. De vil finne veien til stadig mørkere og mer ekstremt innhold, og risikoen for radikalisering, avhengighet og psykiske problemer vil øke for alle. Aller mest for de mest sårbare barna, som blir veiledet av sine venner, ikke trygge voksne.

Åpen

Barn er ikke dumme, og vi bør ikke behandle dem som de er det. Derfor forklarer jeg ungene mine at det finnes de som allerede har måtte gå til kiropraktor i ung alder, som sliter med kroppen sin fordi den har tatt skade av å gå rundt med nakken «på knekk» hele dagen, mysende i mobilen. Det er lettere å sette grenser når grensene er rotfestet i noe som er ekte og konkret. En aldersgrense basert på en abstrakt digital fare vil neppe motivere barn til å begrense sin bruk. Sannheten om skadelighet og utvikling av selvdisiplin vil sannsynligvis gjøre det. Snakk med barna dine, engasjer deg, ikke la aldersgrenser bli en sovepute.